Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Apostlenes gjerninger

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.
Se overblikksfilm

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Ny forfølgelse
12På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten og fór hardt fram mot dem.  2 Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd.  3 Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og fikk grepet Peter også. Det var i de usyrede brøds høytid.  4 Etter at han var tatt, ble han kastet i fengsel, hvor fire vaktskift, hvert på fire mann, ble satt til å holde vakt over ham. Så ville Herodes føre ham fram for folket etter påske.  5 Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham.
   
 6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengselet ble bevoktet av vaktposter som sto utenfor døren.  7 Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans,  8 og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene!» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!»  9 Og han fulgte etter ham ut. Men han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig; han trodde det var et syn. 10 De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der ble engelen plutselig borte for ham. 11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det som jødefolket nå går og venter på.» 12 Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn. 13 Han banket på ytterdøren, og en tjenestejente som het Rode, kom for å lukke opp. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. 15 «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være engelen hans.» 16 Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. 17 Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted.
   
18 Tidlig om morgenen ble det stort oppstyr blant soldatene: Hva hadde hendt med Peter? 19 Herodes ettersøkte ham, og da han ikke ble funnet, forhørte han vaktpostene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Selv dro han fra Judea og ned til Cæsarea for å være der.
Herodes dør
20 Herodes hadde lenge ligget i bitter strid med innbyggerne i Tyros og Sidon. Nå ble folket der enige om å vende seg til ham. Da de hadde fått Blastos, kammerherren hos kongen, på sin side, ba de om fred, for landet deres var avhengig av forsyninger fra landområdet til kongen. 21 På den fastsatte dagen tok Herodes på seg sitt kongelige skrud, satte seg på kongetribunen og talte til dem. 22 Folket ropte da til ham: «Her taler en gud, ikke et menneske!» 23 Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.
   
24 Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring. 25 Da Barnabas og Saulus hadde fullført sitt oppdrag i Jerusalem, dro de tilbake. Og de tok med seg Johannes som hadde tilnavnet Markus.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

03. oktober 2022

Dagens bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg. 22Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt? 23Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg. 22Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt? 23Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull, 24formet med griffel av jern og med bly, risset i stein for alltid! 25Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. 27Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!