Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren og herskeren
41Vær stille for meg, dere kyster!
          Folkene skal få ny kraft.
          La dem komme nær og så tale sin sak.
          La oss sammen gå fram for retten.
          
   
 2 Hvem har vakt opp fra øst
          ham som møtes av seier
          hvor han går?
          Hvem gir folkeslag over til ham
          og lar ham undertrykke konger?
          Hans sverd gjør dem til støv,
          hans bue gjør dem til halm
          som blåser bort.
          
   
 3 Han forfølger dem,
          går uskadd fram,
          foten er nesten ikke nær veien.
          
   
 4 Hvem har utført og gjort dette?
          Han som fra begynnelsen
          kalte slektene fram.
          Jeg, Herren, er den første,
          og jeg er hos de siste.
          Jeg er Han.
          
   
 5 Kystene ser det og frykter,
          jordens ender skjelver.
          De er nær, de kommer.

Gudebilder er laget av mennesker
     6 Den ene hjelper den andre,
          til hverandre sier de: «Vær sterk!»
          
   
 7 Treskjæreren styrker gullsmeden,
          og blikkenslageren styrker smeden ved ambolten.
          Han sier om loddingen: «Den er god»,
          og styrker den med nagler
          så den står fast.

Herren er med Israel
     8 Men du, Israel, min tjener,
          Jakob, som jeg har utvalgt,
          ætt av Abraham, min venn,
          
   
 9 som jeg grep tak i ved jordens ender
          og kalte fra dens ytterste grense.
          Jeg sa til deg: «Du er min tjener,
          jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.»
          
   
10 Frykt ikke, for jeg er med deg,
          vær ikke redd, for jeg er din Gud!
          Jeg gjør deg sterk og hjelper deg
          og holder deg oppe
          med min rettferds høyre hånd.
          
   
11 Se, til skamme og til spott
          blir alle som er harme på deg.
          De blir til intet og går til grunne,
          de som går i rette med deg.
          
   
12 Du skal lete, men ikke finne
          noen som er i strid med deg.
          Til intet og ingenting
          blir de som er i krig med deg.
          
   
13 For jeg er Herren din Gud
          som har grepet din høyre hånd
          og sier til deg: «Vær ikke redd!
          Jeg hjelper deg.»
          
   
14 Vær ikke redd, Jakob, du vesle mark,
          og dere, Israels menn!
          Jeg hjelper deg,
          sier Herren.
          Israels Hellige løser deg ut.
          
   
15 Se, jeg gjør deg til en treskeslede,
          skarp og ny, med mange tagger!
          Du skal treske fjell til støv
          og gjøre hauger til agner.
          
   
16 Du skal kaste dem i været
          så vinden tar dem og stormen sprer dem.
          Men du, du skal juble i Herren
          og være stolt over Israels Hellige.
          
   
17 De hjelpeløse og fattige
          leter forgjeves etter vann,
          tungen tørker ut av tørst.
          Jeg er Herren, jeg skal svare dem,
          jeg er Israels Gud, jeg skal ikke forlate dem.
          
   
18 Jeg åpner elver på snaue høyder
          og kilder midt i dalene.
          Jeg gjør ørken til innsjø
          og tørt land til oppkomme.
          
   
19 Jeg planter sedrer i ørkenen,
          akasie, myrt og oliventrær.
          Jeg setter sypress i ødemarken
          sammen med gran og buksbom
          
   
20 så de kan se og vite,
          legge merke til og sammen forstå
          at Herrens hånd har gjort det,
          og at Israels Hellige har skapt det.

Herren eller avgudene
    21 Kom og legg saken fram! sier Herren.
          Kom med bevisene! sier Jakobs konge.
          
   
22 La dem komme og fortelle oss
          hva som skal skje.
          Fortell oss om de første ting
          så vi kan legge merke til dem
          og vite hvordan det ender!
          Eller la oss få høre hva som skal komme.
          
   
23 Fortell om fremtidstegnene
          så vi kan vite at dere er guder!
          Gjør bare noe, godt eller ondt,
          så vi sammen kan se det og bli redde!
          
   
24 Se, dere er mindre enn intet,
          og det dere gjør, er mindre enn ingenting.
          Avskyelig er det å velge dere.
          
   
25 Jeg har vekket opp en fra nord,
          og han er kommet.
          Fra soloppgangen
          skal han påkalle mitt navn.
          Han tramper stattholdere ned som søle
          slik pottemakeren tramper leire.
          
   
26 Hvem kunngjorde dette fra begynnelsen
          så vi kunne vite det,
          fra gammel tid
          så vi kunne si: «Det er rett»?
          Ingen fortalte det,
          ingen gjorde det kjent,
          ingen har hørt et ord fra dere.
          
   
27 Jeg er den første som sier til Sion:
          «Se, der er de!»
          og sender gledesbud til Jerusalem.
          
   
28 Jeg ser etter, men det finnes ingen,
          ikke én av dem som kan gi råd
          så jeg kunne spørre dem og få svar.
          
   
29 Nei, alle er intet,
          og det de gjør, er ingenting.
          Vind og tomhet
          er deres støpte bilder.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.