Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
15Milde svar demper sinne,
          sårende ord vekker harme.
          
   
 2 Vises tunge gir god kunnskap,
          men dumhet strømmer fra dårers munn.
          
   
 3 Herrens øyne er alle steder,
          de våker over onde og gode.
          
   
 4 En legende tunge er et livets tre,
          en falsk tunge knuser livsmotet.
          
   
 5 Den dumme forakter sin fars formaning,
          klok er den som lar seg vise til rette.
          
   
 6 Den rettferdiges hus rommer stor rikdom;
          det den urettferdige vinner, fører til ulykke.
          
   
 7 Vises lepper strør ut kunnskap,
          det gjør ikke dårens hjerte.
          
   
 8 Herren avskyr urettferdiges offer,
          rettskafnes bønn har han glede i.
          
   
 9 Herren avskyr den urettferdiges vei,
          men elsker den som jager etter rettferdighet.
          
   
10 Streng straff får den som går bort fra stien,
          den som hater tilrettevisning, skal dø.
          
   
11 Dødsrike og avgrunn ligger åpne for Herren,
          hvor mye mer da menneskehjertet.
          
   
12 Spotteren misliker å bli vist til rette,
          han går ikke til de vise.
          
   
13 Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig,
          sorg i hjertet gjør motløs.
          
   
14 Et klokt hjerte søker kunnskap,
          men dårens munn lever av dumhet.
          
   
15 For en fattig er alle dager onde,
          den fornøyde gjør hver dag til en fest.
          
   
16 Bedre å ha lite og frykte Herren
          enn å ha stor rikdom med uro.
          
   
17 Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet
          enn oksestek med hat.
          
   
18 Den som er sint, volder trette,
          den som er sen til vrede, får striden til å stilne.
          
   
19 For den late er veien som tornekratt,
          for de rettskafne er stien en ryddet vei.
          
   
20 En klok sønn er til glede for sin far,
          en tåpelig mann forakter sin mor.
          
   
21 Dumhet gleder den vettløse,
          den forstandige holder rett kurs.
          
   
22 Uten rådslagning mislykkes planene,
          når mange gir råd, skal de lykkes.
          
   
23 Glad blir den som kan gi svar.
          Hvor godt med et ord i rette tid!
          
   
24 For den forstandige fører livsveien oppover,
          slik unngår han dødsriket der nede.
          
   
25 Herren river ned de hovmodiges hus,
          men enkers grensestein lar han stå.
          
   
26 Herren avskyr den ondes tanker,
          men vennlige ord er rene.
          
   
27 Den som jakter på vinning, setter huset over styr,
          den som hater bestikkelser, skal leve.
          
   
28 Den rettferdige tenker før han taler,
          men ondskap strømmer fra urettferdiges munn.
          
   
29 Herren er langt borte fra de urettferdige,
          men han hører de rettferdiges bønn.
          
   
30 Strålende øyne gleder hjertet,
          et godt budskap gir marg i bein.
          
   
31 Den som lytter til rettledning om livet,
          får plass blant de vise.
          
   
32 Den som ikke tar imot formaning, forakter seg selv,
          den som lar seg vise til rette, kjøper seg innsikt.
          
   
33 Frykt for Herren oppdrar til visdom,
          ydmykhet kommer før ære.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”