Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

< Forrige kapittel

SJETTE SAMLING (31,1–9)
Den gode kongen
31    Ord fra kong Lemuel, lærdom hans mor ga ham.
          
   
 2 Min sønn,
          du min sønn som jeg bar,
          mine løfters sønn:
          
   
 3 Gi ikke din kraft til kvinner,
          ditt liv til det som ødelegger konger.
          
   
 4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel,
          det sømmer seg ikke for konger å drikke vin
          eller for fyrster å trakte etter sterk drikk.
          
   
 5 Da ville de drikke og glemme lovbudene
          og fordreie retten for alle undertrykte.
          
   
 6 Men gi sterk drikk til den som går til grunne,
          og vin til den som er bitter til sinns.
          
   
 7 La ham drikke og glemme sin fattigdom
          så han ikke lenger husker sin elendighet.
          
   
 8 Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale,
          før saken for dem som nær bukker under.
          
   
 9 Lukk opp din munn og døm rettferdig,
          la hjelpeløse og fattige få sin rett!
          
   

EN DYKTIG KONE (31,10–31) 10 
   א En dyktig kone – hvem finner vel henne?
          Langt mer enn perler er hun verdt.
          
   
11 ב Mannen stoler på henne i sitt hjerte,
          han mangler ikke vinning.
          
   
12 ג Hun gjør bare godt imot ham,
          aldri noe ondt så lenge hun lever.
          
   
13 ד Hun skaffer seg ull og lin,
          hendene arbeider med liv og lyst.
          
   
14 ה Hun er som handelsskipene,
          hun skaffer mat langveisfra.
          
   
15 ו Før dagen gryr, er hun oppe,
          gir mat til sitt hus
          og setter tjenestejentene i arbeid.
          
   
16 ז Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det,
          for det hun har tjent, planter hun en vinmark.
          
   
17 ח Styrke er beltet hun har om livet,
          hun tar i med sterke armer.
          
   
18 ט Hun merker at forretningene går bra,
          hennes lampe slukner ikke om natten.
          
   
19 י Hun legger hendene på rokken,
          og fingrene griper om teinen.
          
   
20 כ Hun åpner hånden for den som lider nød,
          rekker hendene ut til den fattige.
          
   
21 ל Kommer det snø, er hun ikke redd for sine,
          for alle i huset har ekstra klær.
          
   
22 מ Hun lager sine egne tepper,
          hun har klær av lin og purpur.
          
   
23 נ Hennes mann er aktet i byporten,
          der han sitter med landets eldste.
          
   
24 ס Hun lager linklær som hun selger,
          og leverer belter til kjøpmannen.
          
   
25 ע Styrke og verdighet er hennes drakt,
          hun ler mot dager som kommer.
          
   
26 פ Hun åpner munnen med visdom,
          kjærlig rettledning har hun på tungen.
          
   
27 צ Hun ser etter hvordan det går i huset,
          og spiser ikke latskaps brød.
          
   
28 ק Barna står fram og priser henne lykkelig,
          mannen gir henne ros:
          
   
29 ר «Mange kvinner har vist at de er dyktige,
          men du overgår dem alle.»
          
   
30 ש Ynde svikter, og skjønnhet forgår;
          men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros.
          
   
31 ת Pris henne for frukten av hennes arbeid,
          hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!
< Forrige kapittel

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.