Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Brevet til de bortførte i Babel
29Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de eldste som var igjen i eksil, til prestene, til profetene og til hele folket som Nebukadnesar hadde ført i eksil fra Jerusalem til Babel;  2 det var etter at kong Jekonja hadde forlatt Jerusalem sammen med kongemoren, hoffmennene, lederne i Juda og Jerusalem, håndverkerne og smedene.  3 Han sendte brevet med Elasa, sønn av Sjafan, og Gemarja, sønn av Hilkia, som Juda-kongen Sidkia sendte til Babel-kongen Nebukadnesar i Babel:
   
 4 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, til alle som jeg har ført i eksil fra Jerusalem til Babel:  5 Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten!  6 Ta dere koner og få sønner og døtre! Ta koner til sønnene og gift bort døtrene deres, så de kan få sønner og døtre. Der skal dere bli flere og ikke færre.  7 Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred.
   
 8 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: La dere ikke narre av profetene og spåmennene som er hos dere, og hør ikke på drømmene dere drømmer!  9 For de profeterer løgn for dere i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, sier Herren.
   
10 Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
   
12 Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, 14 lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende skjebnen for dere og samle dere fra alle de folkeslag og steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg skal føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra i eksil.
   
15 Men dere sier: « Herren har reist opp profeter blant oss i Babel.»
   
16 Så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om alt folket som bor i denne byen, brødrene deres som ikke gikk i eksil sammen med dere, 17 så sier Herren over hærskarene: Se, jeg sender sverd og sult og pest mot dem og gjør dem lik sprukne fikener som er så dårlige at de ikke kan spises. 18 Jeg forfølger dem med sverd og sult og pest og gjør dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse og gru, spott og vanære blant alle de folkeslagene jeg har drevet dem bort til. 19 For de ville ikke adlyde mine ord, sier Herren, enda jeg sendte mine tjenere profetene til dem sent og tidlig. Men dere ville ikke høre, sier Herren. 20 Men hør nå Herrens ord, alle dere som jeg har sendt i eksil fra Jerusalem til Babel!
   
21 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, om Ahab, sønn av Kolaja, og om Sidkia, sønn av Maaseja, som profeterer løgn for dere i mitt navn: Se, jeg overgir dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel. Han skal drepe dem for øynene på dere. 22 De skal bli brukt som forbannelse blant alle fra Juda som er i eksil i Babel: «Måtte Herren gjøre deg lik Sidkia og Ahab, som kongen av Babel stekte på bålet!» 23 For de gjorde en skammelig gjerning i Israel, brøt ekteskapet med konene til hverandre og talte løgnaktige ord i mitt navn. Det har jeg ikke pålagt dem. Jeg er den som vet det og kan vitne om det, sier Herren.
   
24 Til Sjemaja fra Nehlam skal du si: 25 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: I ditt eget navn har du sendt brev til hele folket i Jerusalem, til presten Sefanja, sønn av Maaseja, og til alle de andre prestene om at 26 Herren har satt deg til prest etter Jojada, så det kan være tilsynsmenn i Herrens hus for alle disse som er fra vettet og driver og profeterer; du skal sette dem i gapestokk og halsjern. 27 Nå, hvorfor truer du ikke Jeremia fra Anatot, han som driver og profeterer for dere? 28 For nå har han sendt brev til oss i Babel og sagt: «Det kommer til å vare lenge. Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten!»
   
29 Dette brevet leste presten Sefanja opp mens profeten Jeremia hørte på. 30 Da kom Herrens ord til Jeremia: 31 Send bud til alle dem som er i eksil: Så sier Herren om Sjemaja fra Nehlam: Sjemaja har profetert for dere uten at jeg har sendt ham, og han har fått dere til å stole på løgn. 32 Derfor sier Herren: Se, jeg vil straffe Sjemaja fra Nehlam og hans ætt. Ingen som tilhører ham, skal få bo blant dette folket og se hvor mye godt jeg gjør mot folket mitt, sier Herren. For han har forkynt frafall fra Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.