Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Gledesbud til Jerusalem
40Trøst,
          trøst mitt folk,
          sier deres Gud.
          
   
 2 Tal til Jerusalems hjerte
          og rop til henne
          at hennes strid er fullført,
          at hennes skyld er betalt,
          at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd
          for alle sine synder.
          
   
 3 En røst roper:
          Rydd Herrens vei i ørkenen,
          jevn ut en vei i ødemarken
          for vår Gud!
          
   
 4 Hver dal skal heves,
          hvert fjell og hver haug
          skal senkes.
          Bakket land skal bli til slette
          og kollene til flat mark.
          
   
 5 Herrens herlighet
          skal åpenbare seg,
          alle mennesker skal sammen se det.
          For Herrens munn har talt.
          
   
 6 En røst sier: «Rop ut!»
          Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?»
          «Alle mennesker er gress,
          all deres troskap
          er som blomsten på marken.
          
   
 7 Gresset tørker bort, blomsten visner
          når Herrens ånde blåser på den.
          Sannelig, folket er gress.
          
   
 8 Gresset tørker bort, blomsten visner,
          men ordet fra vår Gud står fast for evig.»
          
   
 9 Gå opp på et høyt fjell,
          du Sions gledesbud!
          Løft din røst med kraft,
          Jerusalems gledesbud!
          Løft din røst, vær ikke redd!
          Si til byene i Juda:
          «Se, deres Gud!»
          
   
10 Se, Herren Gud
          kommer med styrke,
          han hersker med sin arm.
          Se, hans lønn er med ham,
          de han vant, er foran ham.
          
   
11 Han gjeter sin flokk
          som en gjeter.
          Han samler lammene med armen,
          løfter dem opp i fanget,
          leder søyene.

Ingen er som Gud
    12 Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd,
          måle himmelen med utspente fingre?
          Hvem kan samle jordens støv i et mål,
          veie fjellene med vekt
          og haugene på vektskåler?
          
   
13 Hvem kan måle Herrens ånd
          og gjøre sitt råd kjent for ham?
          
   
14 Hvem har han rådført seg med
          som kunne gi ham forstand,
          lære ham rettens vei,
          lære ham kunnskap
          og vise vei til innsikt?
          
   
15 Se, folkeslagene er
          som en dråpe i et spann,
          som et støvkorn på vektskålen
          blir de regnet.
          Se, fjerne kyster veier han som støv.
          
   
16 Selv Libanon har ikke ved nok
          og ikke dyr nok til brennoffer.
          
   
17 Alle folkeslag er ingenting for ham,
          som et tomt ingenting
          regner han dem.
          
   
18 Hvem vil dere sammenligne Gud med,
          hva kan dere sette opp som ligner på ham?
          
   
19 Et gudebilde?
          En håndverker støper det,
          en gullsmed kler det med gull
          og smir sølvkjeder til det.
          
   
20 Et innviet morbærtre blir valgt ut,
          et tre som ikke morkner.
          En dyktig håndverker letes opp,
          for det skal reises et gudebilde
          som ikke vakler.
          
   
21 Vet dere ikke?
          Hører dere ikke?
          Er det ikke fortalt dere
          fra begynnelsen av?
          Har dere ikke forstått det
          fra jorden ble grunnlagt?
          
   
22 Han troner over jordens krets,
          og de som bor der, er som gresshopper.
          Han brer himmelen ut som et slør
          og spenner den ut som et telt til å bo i.
          
   
23 Han lar fyrstene bli til intet,
          jordens herskere til tomhet.
          
   
24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd,
          knapt har de slått rot i jorden,
          før han blåser på dem så de visner
          og stormen bærer dem bort som halm.
          
   
25 «Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
          
   
26 Løft blikket mot det høye og se:
          Hvem har skapt alt dette?
          Han som teller stjerners hær,
          fører dem ut
          og kaller dem alle ved navn.
          Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
          at ikke én skal mangle.
          
   
27 Hvorfor tenker du, Jakob,
          hvorfor sier du, Israel:
          «Min vei er skjult for Herren,
          min Gud bryr seg ikke om min rett»?
          
   
28 Vet du ikke, har du ikke hørt?
           Herren er den evige Gud
          som skapte jordens ender.
          Han blir ikke trett og ikke sliten,
          ingen kan utforske hans forstand.
          
   
29 Han gir den trette kraft,
          og den som ikke har krefter,
          gir han stor styrke.
          
   
30 Gutter blir trette og slitne,
          unge menn snubler og faller.
          
   
31 Men de som venter på Herren,
          får ny kraft,
          de løfter vingene som ørnen,
          de løper og blir ikke slitne,
          de går og blir ikke trette.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. mars 2023

Dagens bibelord

Matteus 26,6–13

Les i nettbibelen

6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten

6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Dagens bibelord

Matteus 26,6–13

Les i nettbibelen

6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten

6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»

Dagens bibelord

Matteus 26,6–13

Les i nettbibelen

6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten

6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”