Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
|
FEMTE SAMLING (Kap. 30) Agurs visdomsord 30 Ord av Agur, sønn av Jake. Til lærdom. Slik lyder mannens ord: Gud, jeg er trett, Gud, jeg er trett, jeg greier ikke mer. 2 Jeg er dummere enn andre menn, jeg har ikke forstand som et menneske. 3 Jeg har ikke lært visdom så jeg kunne få del i de helliges kunnskap. 4 Hvem steg opp til himmelen og steg ned igjen? Hvem samlet vinden i sin hule hånd? Hvem lukket vannet inne i kappen sin? Hvem fastsatte alle jordens grenser? Hva heter han, og hva heter sønnen hans? Vet du det? 5 Hvert ord fra Gud er renset. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. 6 Legg ikke noe til hans ord, ellers går han i rette med deg og du blir stående som løgner. 7 To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke så lenge jeg lever: 8 Hold falskhet og løgn langt borte fra meg! Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. 9 Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: «Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn. 10 Baktal ikke en slave for herren hans, ellers vil han forbanne deg, og du må bøte for din skyld. 11 Det finnes en slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor, 12 en slekt som er ren i egne øyne, men ikke har vasket skitten av seg, 13 en slekt som har stolte øyne og løftede øyenbryn, 14 en slekt med tenner som sverd og kjever som kniver, de vil ete de hjelpeløse ut av landet og de fattige ut av folket. 15 Blodiglen har to døtre: «Mer» og «Mer». Tre er det som ikke blir mette, fire som aldri sier «det er nok»: 16 dødsriket og det lukkede morsliv, jorden som alltid tørster etter vann, og ilden som aldri sier: «Det er nok.» 17 Et øye som spotter sin far og nekter å adlyde sin mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut og ørneungene ete opp. 18 Tre ting er for underfulle for meg, og fire ting skjønner jeg ikke: 19 ørnens vei over himmelen, ormens vei over berget, skipets vei over havet og mannens vei til en ung kvinne. 20 Slik gjør en utro kvinne: Hun spiser, tørker seg om munnen og sier: «Jeg har ikke gjort noe galt.» 21 Tre ting får jorden til å skjelve, fire ting kan den ikke tåle: 22 en tjener som blir konge, en dåre som får mat i overflod, 23 en foraktet kvinne som blir gift, og en slavekvinne som fortrenger sin husfrue. 24 Fire små er det på jorden, enda er de visest blant de vise: 25 Mauren er ikke noe sterkt folk, enda legger den seg opp føde om sommeren. 26 Fjellgrevlingen er ikke noe mektig folk, enda bygger den seg bolig i berget. 27 Gresshoppene har ingen konge, enda rykker de fram i formasjon. 28 Firfislen kan en fange med hendene, likevel bor den i kongens slott. 29 Tre går med stolte skritt, fire har en vakker gange: 30 løven, kjempen blant dyrene, som ikke viker tilbake for noen, 31 hanen som brisker seg, bukken først i flokken og kongen i spissen for sin hær. 32 Har du vært dum og opphøyd deg selv eller tenkt på det, så hold deg for munnen! 33 For trykk på melken gir smør, trykk på nesen gir blod, trykk på vreden gir strid. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!