Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Budskap til kong Ahas
7I de dager da Ahas, sønn av Jotam, Ussias sønn, var konge i Juda, dro kong Resin av Aram og kong Pekah av Israel, sønn av Remalja, i krig mot Jerusalem. Men de greide ikke å gå til angrep på byen.
   
 2 Det ble meldt til Davids hus: «Arameerne har slått leir i Efraim.» Da skalv både kongens og folkets hjerte, slik trærne i skogen skjelver for vinden.
   
 3 Da sa Herren til Jesaja: Gå ut, du og din sønn Sjear-Jasjub, og møt Ahas ved enden av vannledningen fra Øvredammen, på veien til vaskeplassen.  4 Si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Vær ikke redd og mist ikke motet for disse to utbrente og rykende vedtrærne, for den brennende harmen til Resin og Aram og Remaljas sønn.
   
 5 Fordi Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sagt:  6 «La oss dra opp mot Juda og sette skrekk i det, legge det under oss og gjøre Tabeels sønn til konge der»,  7 så sier Herren Gud:
          «Det skal ikke lykkes,
          og det skal ikke skje.
          
   
 8 For Damaskus er Arams hode,
          og Resin er hode i Damaskus
          – men om sekstifem år er Efraim knust,
          og det er ikke lenger et folk –
          
   
 9 og Samaria er Efraims hode,
          og Remaljas sønn er hode i Samaria.
          Vil dere ikke tro, kan dere ikke stå støtt.»

Immanuel-tegnet
10 Herren talte igjen til Ahas og sa: 11 «Be om et tegn fra Herren din Gud, nede fra dødsriket eller oppe fra det høye!» 12 Men Ahas svarte: «Jeg vil ikke be om noe og ikke sette Herren på prøve.»
   
13 Da sa han: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, må dere også trette min Gud? 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. 15 Rømme og honning skal han spise inntil han forstår å forkaste det onde og velge det gode. 16 For før gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til de to kongene du frykter. 17 Og over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært siden Efraim skilte seg fra Juda – kongen av Assur.»
Torn og tistel
    18 Den dagen skal det skje
          at Herren plystrer på fluene
          ved elveosene i Egypt
          og på biene i Assur.
          
   
19 Alle skal komme og slå seg ned
          i bratte gjel og fjellkløfter,
          i alle tornekratt
          og på alle vanningsplasser.
          
   
20 Den dagen skal Herren barbere
          med en kniv han har leid
          på den andre siden av Storelven,
          med kongen av Assur,
          alt hår både på hodet og mellom beina,
          ja, også skjegget skal kniven ta bort.
          
   
21 Og den dagen skal en mann kunne holde
          en kvige og et par sauer,
          
   
22 og de skal gi så mye melk
          at han kan spise rømme.
          Ja, rømme og honning skal de spise,
          alle de som er tilbake i landet.
          
   
23 Og den dagen skal det skje
          at hvert sted der det nå er tusen vinstokker,
          verdt tusen sjekel sølv,
          skal det bare være torn og tistel.
          
   
24 Med pil og bue går en dit,
          for landet er fullt av torn og tistel.
          
   
25 Og alle liene som ble hakket opp med hakker,
          dit kan du ikke komme mer
          av frykt for torn og tistel.
          Nå skal okser slippes løs der,
          og sauene skal tråkke ned.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

11. august 2022

Dagens bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!