Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 25
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Voldsmenns velde er forbi
25Herre, du er min Gud.
          Jeg lovsynger deg og priser ditt navn.
          Du har gjort under
          slik du planla i gammel tid,
          i troskap og trofasthet.
          
   
 2 Byen gjorde du til en steinrøys,
          festningsbyen til en ruin.
          De fremmedes borg er ingen by mer.
          Aldri skal den bygges opp igjen.
          
   
 3 Derfor skal et mektig folk gi deg ære,
          folkeslag i voldsmenns by skal frykte deg.
          
   
 4 Du ble et vern for de svake,
          et vern for de fattige i deres nød,
          et ly mot styrtregn, en skygge mot heten.
          For voldsmenns pust
          er som styrtregn mot muren,
          
   
 5 som hete i et uttørret land.
          Du får de fremmedes larm til å stilne.
          Som en sky gir skygge mot heten,
          blir sangen av voldsmenn dempet.

Herrens festmåltid
     6 På dette fjellet
          skal Herren over hærskarene
          gjøre i stand for alle folk
          et festmåltid med fete retter,
          et festmåltid med gammel vin,
          med fete, margfulle retter
          og gammel, klaret vin.
          
   
 7 På dette fjellet skal han sluke
          sløret som tilslører alle folk,
          dekket som tildekker alle folkeslag.
          
   
 8 Han skal sluke døden for evig.
          Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt.
          Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden.
          For Herren har talt.
          
   
 9 Den dagen skal de si:
          «Se, dette er vår Gud!
          Vi håpet på ham, og han frelste oss.
          Dette er Herren, vi håpet på ham.
          La oss juble og glede oss over hans frelse!»

Moabs undergang
    10 For Herrens hånd skal hvile
          over dette fjellet.
          Men Moab skal han tråkke ned
          slik halm tråkkes ned i gjødselvann.
          
   
11 Der strekker han hendene ut
          lik en svømmer som legger på svøm.
          Men Gud slår hans hovmod ned,
          selv om han kaver med hendene.
          
   
12 Dine høye festningsmurer bryter han ned,
          river dem ned til de ligger på jorden, i støvet.
Note : byen: den gudløse verdensbyen. Jf. 24,10ff.
Jes 25,6 viser til Sal 22,27ff, Matt 22,2ff, Luk 14,16ff, Åp 19,7-9
Note : dette fjellet: Sion.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»