Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sakarja

Kapittel 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Andre syn: hornene og smedene
2Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – fire horn.  2 Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Og han svarte: «Dette er de hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»
   
 3 Så viste Herren meg fire smeder.  4 Jeg sa: «Hva er det de kommer for å gjøre?» Han svarte: «Dette er hornene som spredte Juda så ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem; de skal slå til jorden hornene på de folkeslagene som løftet horn mot Juda og spredte det.»
Tredje syn: målesnoren
 5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann med målesnor i hånden.  6 Jeg sa: «Hvor går du hen?» Han svarte: «Jeg skal måle opp Jerusalem og se hvor bred og hvor lang byen skal være.»
   
 7 Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ham i møte  8 og sa: Løp bort og si til den unge mannen der:
          Jerusalem skal ligge uten murer,
          så mye folk og buskap skal det være i byen.
          
   
 9 Jeg selv skal være en ildmur rundt byen,
          sier Herren,
          jeg skal vise min herlighet der inne.

Herren kaller på de bortførte
    10 Ve, ve! Flykt fra landet i nord!
          sier Herren.
          Jeg har spredt dere for himmelens fire vinder,
          sier Herren.
          
   
11 Ve deg, Sion,
          berg deg, du som bor hos datter Babel!
          
   
12 For så sier Herren over hærskarene,
          den herlige, etter at han sendte meg
          til folkeslagene som plyndret dere:
          Den som rører dere,
          rører ved min øyensten.
          
   
13 For se, jeg løfter hånden mot dem,
          de skal bli til bytte
          for slavene sine.
          Da skal dere kjenne
          at Herren over hærskarene har sendt meg.
          
   
14 Fryd deg, vær glad, datter Sion!
          For se, jeg kommer og tar bolig hos deg,
          sier Herren.
          
   
15 Mange folkeslag
          skal slutte seg til Herren den dagen.
          De skal være mitt folk,
          og jeg skal ta bolig hos deg.
          Da skal du kjenne
          at Herren over hærskarene har sendt meg til deg.
          
   
16 Herren skal ta Juda i arv
          som sin eiendom på hellig jord
          og velge ut Jerusalem enda en gang.
          
   
17 Vær stille for Herren, alt som lever!
          For han bryter opp fra sin hellige bolig.
Sak 2,5 viser til Esek 40,3f
Sak 2,14 viser til Jes 12,6, Jes 65,18f, Sef 3,14f
Note : datter Sion: Jerusalem, fremstilt som kvinne.
Sak 2,16 viser til Sak 1,16f
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»