Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 77
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
77Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.
          
   
 2 Jeg roper til Gud, jeg skriker.
          Jeg roper til Gud, og han hører meg.
          
   
 3 På nødens dag søker jeg Herren.
          Om natten strekker jeg hånden ut,
          den blir ikke trett.
          Min sjel lar seg ikke trøste.
          
   
 4 Jeg tenker på Gud og sukker,
          jeg grubler, og min ånd blir kraftløs.
          
   
 5 Du holder øynene mine åpne,
          jeg er urolig, jeg kan ikke snakke.
          
   
 6 Jeg tenker på gamle dager
          og minnes fjerne år.
          
   
 7 Om natten tenker jeg på dette,
          hjertet grubler, ånden gransker.
          
   
 8 Vil Herren støte oss bort for alltid
          og ikke lenger vise godhet?
          
   
 9 Er hans miskunn slutt for evig,
          er ordet hans borte for alle slekter?
          
   
10 Har Gud glemt å være nådig,
          har han lukket hjertet i vrede?
          
   
11 Jeg sier: «Dette plager meg:
          Den høyestes høyre hånd
          er ikke lenger den samme.»
          
   
12 Jeg minnes Herrens verk,
          minnes dine under fra gammel tid.
          
   
13 Jeg grunner på alt du gjorde,
          og grubler over dine storverk.
          
   
14 Gud, i hellighet går du fram.
          Hvem er en gud så stor som vår Gud?
          
   
15 Du er den Gud som gjør under,
          blant folkene lar du din makt bli kjent.
          
   
16 Med sterk arm løste du folket ditt ut,
          sønnene til Jakob og Josef.
          
   
17 Vannet så deg, Gud,
          vannet så deg og skalv,
          det store dypet ristet.
          
   
18 Skyene øste ut vann,
          det tordnet fra tunge skyer,
          dine piler lynte fram og tilbake.
          
   
19 Din tordenrøst rullet i stormen,
          lynene lyste opp verden.
          Jorden ristet og skalv.
          
   
20 Din vei gikk gjennom sjøen,
          din sti gjennom veldige vann.
          Ingen kjente dine fotspor.
          
   
21 Ved hånden til Moses og Aron
          førte du ditt folk som en flokk med sauer.
Note : Jedutun: >39,1.
Sal 77,3 viser til Sal 50,15+, Jes 26,16
Note : strekker … ut: Det var vanlig å be med hendene løftet. Jf. 143,6.
Forrige kapittelNeste kapittel

29. november 2020

Dagens Bibelord

Lukas 4,16–22

Les i nettbibelen

16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: ... Vis hele teksten

16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: 18Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri 19og rope ut et nådens år fra Herren. 20Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 22Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.