Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 18
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
18Til korlederen. Av Herrens tjener David, som sa fram ordene i denne sangen for Herren da Herren hadde berget ham fra alle hans fiender og fra Saul.  2 Han sa:
        
           Herre, du min styrke, jeg har deg kjær.
          
   
 3 Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
          min Gud er klippen der jeg søker tilflukt.
          Han er mitt skjold og min frelse,
          min styrke og mitt vern.
          
   
 4 Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
          og jeg ble frelst fra mine fiender.
          
   
 5 Dødens bånd snørte seg om meg,
          malstrømmene skremte meg.
          
   
 6 Dødsrikets bånd ble spent om meg,
          dødens snarer ventet meg.
          
   
 7 I min nød kalte jeg på Herren,
          jeg ropte til min Gud.
          Han hørte meg fra sitt tempel,
          mitt rop nådde hans øre.
          
   
 8 Da skalv og skaket jorden,
          fjellenes grunnvoller ristet,
          de skalv fordi han var harm.
          
   
 9 Røyk steg opp fra hans nese,
          fortærende ild fra hans munn,
          gnister flammet opp fra ham.
          
   
10 Han bøyde himmelen og steg ned,
          under føttene hans var mørke skyer.
          
   
11 Han red på kjeruben, han fløy
          og stupte ned på vindens vinger.
          
   
12 Han gjorde mørket til sitt skjulested,
          et telt av svarte, regntunge skyer.
          
   
13 Fra stråleglansen foran ham fór hagl,
          fra skyene kom glødende kull.
          
   
14 Herren tordnet i himmelen,
          Den høyeste lot røsten lyde.
          Hagl og glødende kull!
          
   
15 Han skjøt sine piler og spredte dem,
          han skremte dem med lyn.
          
   
16 Havbunnens renner kom til syne,
          og jordens grunnvoller ble blottlagt
          da du truet, Herre,
          da du fnyste av vrede.
          
   
17 Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg,
          dro meg opp av veldige vann.
          
   
18 Han berget meg fra min mektige fiende
          da de som hatet meg, var for sterke.
          
   
19 På ulykkesdagen kom de imot meg,
          men Herren var min støtte.
          
   
20 Han førte meg ut i åpent land
          og fridde meg ut, for han har sin glede i meg.
          
   
21 Herren ga meg igjen for min rettferd,
          han lønnet meg, for mine hender var rene.
          
   
22 Jeg hadde holdt meg til Herrens veier
          og ikke gjort meg skyldig i urett mot min Gud.
          
   
23 Alle hans lover hadde jeg for øye,
          hans forskrifter støtte jeg ikke fra meg.
          
   
24 For ham var jeg hel i min ferd,
          jeg voktet meg vel for å synde.
          
   
25 Herren lønnet meg for min rettferd
          da han så at hendene mine var rene.
          
   
26 Du er trofast mot den som er tro,
          og helhjertet mot den som er hel.
          
   
27 Du viser deg ren mot den som er ren,
          men vrang mot den som farer med svik.
          
   
28 Du frelser et folk i nød,
          men ydmyker stolte øyne.
          
   
29 Herre, du tenner min lampe,
          min Gud lyser opp mitt mørke.
          
   
30 Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk,
          med Guds hjelp kan jeg springe over murer.
          
   
31 Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent.
          Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.
          
   
32 For hvem er Gud om ikke Herren,
          hvem er en klippe om ikke vår Gud,
          
   
33 den Gud som kler meg i styrke
          og gjør min ferd hel.
          
   
34 Han gir meg føtter som en hind
          og lar meg stå på høydene.
          
   
35 Han lærer opp hendene mine til krig,
          armene spenner buen av bronse.
          
   
36 Du gir meg din frelse til skjold,
          med din høyre hånd støtter du meg.
          Du bøyer deg ned og gjør meg stor.
          
   
37 Du baner vei for mine skritt,
          anklene mine vakler ikke.
          
   
38 Jeg jager mine fiender og tar dem igjen,
          jeg snur ikke før jeg har gjort ende på dem.
          
   
39 Jeg knuser dem så de ikke kan reise seg,
          men ligger falne under mine føtter.
          
   
40 Du kler meg med styrke til krigen
          og tvinger mine motstandere i kne.
          
   
41 Du slår mine fiender på flukt,
          jeg utrydder dem som hater meg.
          
   
42 De roper, men det er ingen frelser,
          de roper til Herren, men han svarer dem ikke.
          
   
43 Jeg knuser dem til støv for vinden,
          jeg tråkker dem ned som søle i gaten.
          
   
44 Du berger meg fra folk i strid.
          Du setter meg til høvding over folkeslag.
          Folk jeg ikke kjente, må tjene meg.
          
   
45 De adlyder bare de hører om meg.
          Fremmede kryper for meg.
          
   
46 De fremmede visner,
          skjelvende kommer de ut av sine borger.
          
   
47 Herren lever!
          Velsignet er min klippe!
          Opphøyd er Gud, min frelser.
          
   
48 Gud lar meg få hevn,
          han legger folkeslag under meg.
          
   
49 Han frir meg fra mine fiender.
          Du løfter meg over dem som står imot meg,
          og berger meg fra voldsmenn.
          
   
50 Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre,
          og lovsynge ditt navn.
          
   
51 Han gir sin konge store seire,
          han viser miskunn mot den han har salvet,
          mot David og hans ætt til evig tid.
Note : sine piler: billedlig uttrykk for lyn. Jf. 144,6.
Sal 18,31 viser til Sal 12,7+
Sal 18,35 viser til Sal 144,1
Note : buen av bronse: bue forsterket eller dekorert med bronse.
Sal 18,36 viser til Sal 63,9+
Forrige kapittelNeste kapittel

29. november 2020

Dagens Bibelord

Lukas 4,16–22

Les i nettbibelen

16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: ... Vis hele teksten

16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: 18Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri 19og rope ut et nådens år fra Herren. 20Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 22Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.