Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Josva

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel

Efraims land
16Josef-stammens område strakte seg fra Jordan ved Jeriko, øst for Jeriko-kilden, gjennom ørkenen som stiger opp fra Jeriko, til fjellet ved Betel.  2 Fra Betel gikk grensen til Lus og videre gjennom arkittenes område til Atarot.  3 Der gikk den vestover ned til jafletittenes område, fortsatte til Nedre Bet-Horons område og til Geser og endte ute ved havet.  4 Slik fikk Josefs sønner, Manasse og Efraim, sine eiendommer.
   
 5 Dette var området til Efraims stamme, slekt for slekt: Grensen for deres eiendom i øst lå ved Atrot-Addar fram til øvre Bet-Horon,  6 derfra gikk den ut til havet. I nord dannet Mikmetat grensen. Så svingte den østover til Taanat-Sjilo og fortsatte mot øst til Janoah.  7 Fra Janoah gikk den ned til Atarot og Naara og like forbi Jeriko ut til Jordan.  8 Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kana-bekken og endte ute ved havet. Dette var eiendommen som Efraims stamme fikk, slekt for slekt.  9 Dertil kom alle byene og omkringliggende landsbyer som ble skilt ut for dem inne på Manasse-stammens eiendom. 10 Men de tok ikke landet fra kanaaneerne som bodde i Geser, og det bor kanaaneere i Efraim den dag i dag, men de må utføre tvangsarbeid.
Note: arkittene: var et folk som bodde i nærheten av Betel.
Note: jafletittene: folk fra Jaflet, et sted i Efraim. Jf. 1 Krøn 7,32f.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»