Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Josva

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel

Juda-landet
15Ved loddkastingen fikk Judas stamme, slekt for slekt, området fram til Edoms grense ved Sin-ørkenen lengst i sør.  2 Sørgrensen går fra enden av Saltsjøen, fra den søndre viken,  3 og fortsetter sør for Akrabbim-skaret over til Sin og videre oppover sør for Kadesj-Barnea, forbi Hesron opp til Addar. Der gjør den en sving mot Karka,  4 går forbi Asmon, når fram til Egypterbekken og går ut til havet. Dette skal være grensen mot sør.
   
 5 Østgrensen er Saltsjøen opp til Jordans utløp.
        Grensen mot nord begynner ved den viken av Saltsjøen som Jordan renner ut i,
 6 og går til Bet-Hogla og nord for Bet-Haaraba opp til Bohans stein. Bohan var sønn av Ruben.  7 Fra Akor-dalen går grensen videre opp til Debir, svinger nordover til Gilgal, som ligger rett imot Adummim-stigningen, sør for elveleiet, og går så til Sjemesj-kilden og videre ut til Rogel-kilden.  8 Grensen fortsetter opp gjennom Ben-Hinnom-dalen langs sørsiden av Jebusitt-høyden, som er Jerusalem, opp til toppen av fjellet som ligger rett vest for Hinnom-dalen, ved nordenden av Refa'im-dalen.  9 Fra toppen av fjellet svinger grensen mot Neftoah-kilden, når fram til byene ved Efron-berget og går så i en bue til Baala, som er Kirjat-Jearim. 10 Fra Baala vender grensen vestover til Se'ir-fjellet, går på nordsiden av Jearim-fjellet, som er Kesalon, ned til Bet-Sjemesj og videre til Timna. 11 Så går grensen nordover til Ekron-høyden, bøyer av mot Sjikkeron, går forbi Baala-fjellet til Jabneel og ender ute ved havet.
   
12 Grensen mot vest er Storhavet. Dette er grensene rundt området til Judas etterkommere, slekt for slekt.
Kaleb inntar Hebron og Debir
13 Josva ga Kaleb, Jefunnes sønn, en del av landet blant Judas etterkommere, slik Herren hadde sagt til Josva. Han ga ham Kirjat-Arba, som var oppkalt etter anakittenes stamfar, og som nå heter Hebron. 14 Kaleb tok landet til de tre anakittene som kom derfra: Sjesjai, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere.
   
15 Derfra dro han ut mot innbyggerne i Debir. Debir het før i tiden Kirjat-Sefer. 16 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar byen, skal få Aksa, datteren min, til kone.» 17 Otniel, sønn av Kalebs bror Kenas, inntok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone. 18 Da hun kom, overtalte hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva vil du?» 19 Hun svarte: «Gi meg en gave! Siden du har gitt meg dette ørkenlandet, må du også gi meg kilder med vann!» Og han ga henne Øvrekilden og Nedrekilden.
Byene i Juda
20 Dette er eiendommen Judas stamme fikk, slekt for slekt: 21 byene i ytterkanten av området til Judas stamme, ved grensen til Edom i sør: Kabseel, Eder og Jagur, 22 Kina, Dimona og Adada, 23 Kadesj, Hasor og Jitnan, 24 Sif, Telem og Bealot, 25 Hasor-Hadatta og Kerijot-Hesron, som nå heter Hasor, 26 Amam, Sjema og Molada, 27 Hasar-Gadda, Hesjmon og Bet-Pelet, 28 Hasar-Sjual, Beer-Sjeba og byene deres, 29 Baala, Ijjim og Esem, 30 Eltolad, Kesil og Horma, 31 Siklag, Madmanna og Sansanna, 32 Lebaot, Sjilhim, Ajin og Rimmon, i alt tjueni byer med landsbyer.
   
33 I lavlandet: Esjtaol, Sora og Asjna, 34 Sanoah, En-Gannim, Tappuah og Ha'enam, 35 Jarmut, Adullam, Soko og Aseka, 36 Sjaarajim, Aditajim, Haggedera og Gederotajim, fjorten byer med landsbyer. 37 Senan, Hadasja og Migdal-Gad, 38 Dilan, Mispe og Jokteel, 39 Lakisj, Boskat og Eglon, 40 Kabbon, Lahmas og Kitlisj, 41 Gederot, Bet-Dagon, Naama og Makkeda, seksten byer med landsbyer. 42 Libna, Eter og Asjan, 43 Jiftah, Asjna og Nesib, 44 Ke'ila, Aksib og Maresja, ni byer med landsbyer. 45 Ekron med byer og landsbyer, 46 alle byene og landsbyene fra Ekron vestover mot Asjdod, 47 og så Asjdod og Gaza med byer og landsbyer, helt til Egypterbekken og Storhavet, som er grensen der.
   
48 I fjellandet: Sjamir, Jattir og Soko, 49 Danna og Kirjat-Sanna, som nå heter Debir, 50 Anab, Esjtemo og Anim, 51 Gosen, Holon og Gilo, elleve byer med landsbyer. 52 Arab, Duma og Esjan, 53 Janim, Bet-Tappuah og Afeka, 54 Humta, Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior, ni byer med landsbyer. 55 Maon, Karmel, Sif og Jutta, 56 Jisreel, Jokdeam og Sanoah, 57 Kajin, Gibea og Timna, ti byer med landsbyer. 58 Halhul, Bet-Sur og Gedor, 59 Maarat, Bet-Anot og Eltekon, seks byer med landsbyer. 60 Kirjat-Baal, som er Kirjat-Jearim, og Rabba, to byer med landsbyer.
   
61 I ørkenen: Bet-Haaraba, Middin og Sekaka, 62 Hannibsjan, Ir-Hammelah og En-Gedi, seks byer med landsbyer.
   
63 Men landet til jebusittene, som bodde i Jerusalem, maktet ikke Judas stamme å ta. Det bor jebusitter blant Judas etterkommere i Jerusalem til denne dag.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»