Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Jesaja
Kapittel 111 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
Den rettferdige kongen 11En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter. 2 Herrens ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren. 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører. 4 Han skal dømme fattige rettferdig, i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet. Han skal slå landet med sin munns ris og drepe de urettferdige med pusten fra sine lepper. 5 Rettferd skal være beltet om livet og troskap beltet om hoftene hans. 6 Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve skal beite sammen mens en smågutt gjeter dem. 7 Ku og bjørn skal beite, ungene deres legge seg sammen, og løven skal ete halm som oksen. 8 Spedbarnet skal leke ved slangens hule og barnet strekke hånden ut mot ormebolet. 9 Ingen skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren slik vannet dekker havbunnen. 10 Den dagen skal Isais rotskudd stå som et banner for folkene. Folkeslagene skal søke ham, og hans bolig skal være herlig. De bortførte skal vende tilbake 11 Den dagen skal Herren for annen gang rekke hånden ut for å kjøpe fri resten av folket sitt, de som er igjen fra Assur, Egypt, Patros, Kusj, Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene. 12 Han skal løfte et banner for folkene, samle de fordrevne av Israel og føre sammen de spredte av Juda fra de fire verdenshjørner. 13 Da skal Efraims misunnelse forsvinne og Judas fiendskap ryddes ut. Efraim skal ikke misunne Juda og Juda ikke være fiendtlig mot Efraim. 14 De skal slå ned på filisternes skulder i vest, sammen skal de plyndre folkene i øst. De skal legge hånd på Edom og Moab, ammonittene må adlyde dem. 15 Da skal Herren tørke ut havbukten ved Egypt og svinge hånden over Storelven. Med en sterk storm skal han kløyve den i sju bekkefar så en kan gå tørrskodd over. 16 Og det skal være en vei for den resten som er igjen av Herrens folk fra Assur, slik det var for israelittene den dagen de dro opp fra Egypt. Jes 11,1 viser til Jes 4,2, Am 9,11, Rom 15,12 Note : Isai: kong Davids far. Jf. 1 Sam 16,11ff; 22,7. Jes 11,4 viser til Job 4,9, Jes 49,2, Hos 6,5, 2 Tess 2,8 Jes 11,6 viser til Job 5,23, Jes 65,25, Esek 34,25, Hos 2,18 Jes 11,11 viser til 2 Mos 15,16, Jes 10,21, Esek 29,14 Note : Patros: «landet i sør», Øvre Egypt. Kusj: stormakt som lå sør for Egypt, og som styrte over Egypt ca. 760–656 f.Kr. Sinear: >1 Mos 11,2. Hamat: >2 Sam 8,9. Jf. Jes 10,9. Jes 11,15 viser til 2 Mos 14,22, Sak 10,11 Jes 11,16 viser til 2 Mos 14,29ff, Mi 7,15 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»