Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
Babel og Herrens dag 13Et budskap om Babel som Jesaja, sønn av Amos, fikk se. 2 Løft banneret på snaue fjellet, rop høyt til dem, vink med hånden så de kan dra inn gjennom storfolks porter. 3 Jeg har kalt inn mine hellige krigere som skal tjene min vrede, jeg har samlet mine stridsmenn, de som jubler over min storhet. 4 Hør ståket på fjellene som fra et stort folk! Hør larmen av kongeriker, folkeslag som samler seg! Herren over hærskarene mønstrer en hær til strid. 5 Fra et land langt borte, der himmelen ender, kommer Herren og det redskapet han bruker i sin harme til å ødelegge hele jorden. 6 Klag, for Herrens dag er nær. Som vold fra Den veldige kommer den. 7 Derfor blir alle hender slappe, hvert menneskehjerte smelter bort. 8 De blir slått av skrekk, krampe og smerter griper dem, de får rier lik en kvinne som skal føde. I redsel stirrer de på hverandre, ansiktene er som ild. 9 Se, Herrens dag kommer med gru og harme og brennende vrede for å legge jorden øde og utrydde synderne der. 10 For himmelens stjerner og stjernebilder lar ikke lyset skinne, mørk er solen når den går opp, og månen gir ikke lys. 11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen og de lovløse for deres synd. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og slår ned voldsmenns hovmod. 12 Jeg gjør mennesker mer sjeldne enn rent gull og folk mer sjeldne enn Ofir-gull. 13 Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden ristes ut av lage fordi Herren over hærskarene er harm, det er dagen for hans brennende vrede. 14 Lik jagede gaseller og sauer som ingen sanker, skal enhver vende seg til sitt eget folk og enhver flykte til sitt eget land. 15 Alle som blir funnet, skal stikkes ned, og alle som blir grepet, skal falle for sverd. 16 Småbarna skal knuses for øynene på dem, husene deres plyndres og kvinnene voldtas. 17 Se, jeg hisser opp mederne mot dem. De bryr seg ikke om sølv og har ikke lyst på gull. 18 Buene deres feller unge gutter, de viser ingen nåde mot morslivets frukt, øynene har ingen medynk med barn. 19 Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra. 20 Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der. 21 Men ørkendyr skal hvile der og husene fylles av ugler. Der skal strutser bo, og der skal bukker danse. 22 Hyener skal ule i borgene og sjakaler i lystslottene. Babels time nærmer seg, hennes dager blir ikke mange. Note : de: perserne og mederne, som skulle vinne over babylonerne («storfolk»). Jes 13,10 viser til Jes 50,3, Esek 32,7, Joel 2,10, Joel 3,4-20, Am 5,8, Matt 24,29 Jes 13,12 viser til 1 Kong 9,28, Job 28,16 Jes 13,16 viser til 2 Kong 8,12, Sal 137,9 Jes 13,19 viser til 1 Mos 19,15-23, Jes 1,9, Jer 49,18 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»