Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 46
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren er alltid den samme
46Bel kneler, og Nebo faller,
          bildene dere bar på,
          løftes opp og lastes på trette dyr og fe.
          
   
 2 De faller og kneler, alle sammen.
          De kan ikke berge lasten,
          og selv må de gå i fangenskap.
          
   
 3 Hør på meg, du Jakobs hus,
          alt som er igjen av Israels hus,
          dere som ble løftet opp helt fra fødselen,
          som ble båret helt fra mors liv:
          
   
 4 Jeg er Han, helt til dere blir gamle,
          jeg vil bære helt til håret er grått.
          Jeg har alt gjort det.
          Jeg løfter, jeg bærer og berger.
          
   
 5 Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?
          Hvilken lignelse vil dere bruke
          for å sammenligne oss?
          
   
 6 De øser ut gull fra pungen
          og veier opp sølv på vekt.
          De leier en gullsmed som lager en gud,
          så bøyer de seg ned og tilber den.
          
   
 7 De tar den på skulderen, bærer den med seg
          og setter den på plass.
          Der står den
          og rører seg ikke fra plassen.
          Roper en til den, svarer den ikke,
          den kan ikke frelse fra nød.
          
   
 8 Husk dette med sorg,
          ta det til dere, syndere!
          
   
 9 Husk de første ting fra gammel tid!
          For jeg er Gud, og ingen annen,
          jeg er Gud, og ingen er lik meg.
          
   
10 Fra begynnelsen forteller jeg slutten,
          på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt.
          Jeg sier: «Min plan står fast,
          alt jeg vil, det gjør jeg.»
          
   
11 Fra øst kaller jeg en rovfugl,
          fra et land langt borte
          en mann for min plan.
          Det jeg har sagt, lar jeg skje.
          Det jeg har tenkt, det gjør jeg.
          
   
12 Hør på meg, dere motløse hjerter,
          dere som er langt fra rettferd!
          
   
13 Jeg lar min rettferd komme nær,
          den er ikke langt borte,
          min frelse kommer ikke for sent.
          Jeg gir frelse på Sion,
          til Israel gir jeg min herlighet.
Jes 46,1 viser til Jer 50,2
Note : Bel, Nebo: babylonske guder.
Jes 46,5 viser til Jes 40,18+
Jes 46,6 viser til Jes 40,19+
Jes 46,9 viser til Jes 42,9+
Note : en rovfugl: perserkongen Kyros. >41,2; 45,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»