Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Jesaja
Kapittel 631 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
Gjengjeldelse og forløsning 63Hvem er han som kommer fra Edom, fra Bosra i røde klær, han med den staselige drakten, han som skrider fram med stor kraft? «Det er jeg, som taler i rettferd og har makt til å frelse.» 2 Hvorfor er drakten din så rød, lik klærne til en som tråkker druer? 3 «I vinpressen tråkket jeg alene, ingen av folkene var med meg. Jeg tråkket på dem i min vrede og trampet dem ned i min harme. Saften deres sprutet på klærne mine, hele drakten min ble tilsølt. 4 For jeg hadde hevnens dag i hjertet, året for å løse ut var kommet. 5 Jeg så meg om, det var ingen som hjalp, jeg undret meg, men fikk ingen støtte. Armen min hjalp meg, og harmen min støttet meg. 6 Jeg trampet folkene ned i min vrede og knuste dem i min harme, og blodet deres lot jeg renne til jorden.» Folket angrer og ber om frelse 7 Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kjærlighet. 8 Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser. 9 I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem i gamle dager. 10 Men de var trassige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Så ble han en fiende for dem, han kjempet selv imot dem. 11 Da tenkte folket på gamle dager, på Moses. Hvor er han som førte en gjeter for småfeet sitt opp fra vannet? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i hans indre, 12 han som lot sin herlige arm gå fram på høyre side av Moses, han som kløvde vannet foran dem for å skape seg et evig navn, 13 han som lot dem gå gjennom dypene som hesten gjennom ørkenen? De snublet ikke. 14 Lik buskap som går ned i dalen, førte Herrens ånd dem til hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn. 15 Se ned fra himmelen, fra din hellige, herlige bolig! Hvor er din lidenskap og din styrke? Ditt dirrende hjerte og din barmhjertighet holder seg tilbake for meg. 16 For du er vår far! Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vite av oss. Du, Herre, er vår far. Ditt navn fra gamle dager er Han som løser oss ut. 17 Hvorfor fører du oss bort, Herre, fra dine veier? Hvorfor gjør du hjertet vårt hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, stammene som er din eiendom! 18 Lite eide ditt hellige folk, våre motstandere tråkket din helligdom ned. 19 Det er som om du aldri hadde hersket over oss, som om navnet ditt ikke var nevnt over oss. Note : Bosra: >34,6. Jes 63,9 viser til 2 Mos 14,19, 2 Mos 23,20, Jes 46,4, Jer 31,3 Jes 63,11 viser til 2 Mos 14,29, 4 Mos 11,25, Sal 77,21 Jes 63,15 viser til 5 Mos 26,15, Sal 80,15 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»