Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Jesaja
Kapittel 591 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
Synd og frelse 59Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. 2 Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere. 3 For hendene deres er tilsølt av blod og fingrene av skyld, leppene deres taler løgn, og tungen mumler svik. 4 Ingen stevner til doms med rette, og ingen fører sak på ærlig vis. De stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger urett og føder ondskap. 5 De klekker ut ormeegg og vever spindelvev. Den som spiser av eggene, dør, blir de knust, klekkes det ut en slange. 6 Det de vever, duger ikke til klær, ingen kan kle seg i det de lager. Det de gjør, er ondskaps gjerning, voldsverk kommer fra hendene deres. 7 Føttene deres løper etter ondskap, de er raske til å utøse uskyldig blod. De legger onde planer, der de ferdes, er det herjing og ødeleggelse. 8 Fredens vei kjenner de ikke, det finnes ingen rett i fotsporene deres. De lager seg krokveier, den som går der, kjenner ikke fred. 9 Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdighet når oss ikke. Vi håper på lys, men se, det er natt, på lysglans, men vi går i mørke. 10 Vi famler langs veggen som blinde, famler som om vi var uten øyne. Vi snubler midt på dagen som om det var skumring, midt i livet er vi som døde. 11 Vi brummer alle som bjørner, vi klynker som duer. Vi håper på rett, men den finnes ikke, på frelse, men den er langt fra oss. 12 Våre mange lovbrudd er foran deg, våre synder vitner mot oss. For vi vet om våre lovbrudd, og vi kjenner vår skyld. 13 Vi har gjort opprør og fornektet Herren, snudd oss bort fra vår Gud, talt om undertrykkelse og frafall og brummet løgnaktige ord som vi unnfanget i hjertet. 14 Retten er drevet tilbake, rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og det som er rett, kommer ingen vei. 15 Sannheten er borte, den som vender seg fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne, for det fantes ingen rett. 16 Han så ikke noen som kom til hjelp, han undret seg over at ingen grep inn. Men hans arm ga ham seier, hans rettferd støttet ham. 17 Han kledde seg i rettferd som brynje og satte frelsens hjelm på hodet. Han kledde seg i hevnens drakt og hyllet seg i lidenskapens kappe. 18 Slik gjerningen er, slik gjengjelder han: harme mot motstandere, gjengjeld mot fiender, mot fjerne kyster gjør han gjengjeld. 19 De skal frykte Herrens navn i vest og hans herlighet i øst. For den kommer som en veldig flom, Herrens ånd driver den fram. 20 En som løser ut, skal komme til Sion, til dem hos Jakob som vender om fra synd, sier Herren. 21 Dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren, fra nå og til evig tid. Jes 59,1 viser til 4 Mos 11,23, Jes 50,2 Jes 59,3 viser til Sal 12,2, Ordsp 6,16ff, Jes 1,15, Esek 23,45 Jes 59,7 viser til Ordsp 1,16, Rom 3,15ff Jes 59,10 viser til 5 Mos 28,29 Jes 59,13 viser til Sal 5,7-10 Jes 59,17 viser til Job 29,14, Ef 6,14ff, 1 Tess 5,8 Jes 59,19 viser til Jes 30,27-33, Jes 45,6, Mal 1,11 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»