Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 21
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Babel faller
21Budskap om ørkenen ved havet.
        
          Som stormen farer gjennom Negev,
          slik kommer det fra ørkenen,
          fra landet der redsel rår.
          
   
 2 Et hardt syn har jeg fått se:
          Svikere sviker, hærmenn herjer.
          «Fram, du Elam! Til angrep, du Media!
          Hvert sukk gjør jeg ende på.»
          
   
 3 Derfor rykker det i hoftene mine,
          rier tar meg som hos en fødende kvinne.
          Jeg er så forvirret at jeg ikke kan høre,
          så redd at jeg ikke kan se.
          
   
 4 Mitt hjerte går seg vill,
          jeg skjelver av redsel.
          Kvelden, som var min lengsel,
          er nå min skrekk.
          
   
 5 De dekker bord, de brer ut tepper,
          de spiser og drikker.
          «Opp, høvdinger, smør skjoldet!»
          
   
 6 For så sa Herren til meg:
          «Sett ut en vaktpost!
          Det han ser, skal han melde!
          
   
 7 Ser han et tog med hestespann,
          et tog med esler, et tog med kameler,
          da skal han lytte, lytte og lytte!»
          
   
 8 Og vaktmannen ropte:
          « Herre, dagen lang står jeg på vakt,
          jeg er på min post hver eneste natt.
          
   
 9 Se, der kommer et tog av vogner
          med folk og hestespann!»
          Så tok han til orde og sa:
          «Falt, falt er Babel!
          Alle byens gudebilder
          ligger knust på jorden.»
          
   
10 Å, mitt folk, du som er tresket på treskeplassen!
          Det jeg har hørt fra Herren,
          hærskarenes Gud, Israels Gud,
          det har jeg kunngjort for dere.

Edom
11 Budskap om Duma.
        
          Noen roper til meg fra Se'ir:
          «Vekter, hvor langt på natt,
          vekter, hvor langt på natt?»
          
   
12 Vekteren svarer:
          «Det kommer en morgen, men også en natt.
          Vil dere spørre, så spør!
          Kom tilbake en annen gang!»

Ødemarken
13 Budskap om ødemarken.
        
          Dere skal overnatte i krattet i ødemarken,
          karavaner fra Dedan!
          
   
14 Møt de tørste og gi dem vann,
          dere som bor i Tema!
          Gå med brød til flyktningene!
          
   
15 For de har flyktet for sverd,
          for dragne sverd og spente buer
          og krigens byrde.
        
16 For så har Herren sagt til meg: Om ett år, slik leiefolk regner året, skal det være slutt på all herligheten i Kedar. 17 Det blir ikke mange igjen av Kedar-heltenes buer. For Herren, Israels Gud, har talt.
Jes 21,1 viser til Jes 14,22f, Jes 47,1ff
Note : ørkenen ved havet: Babel.
Jes 21,3 viser til Jes 13,8+
Jes 21,8 viser til Hab 2,1
Jes 21,11 viser til Sal 130,6f, Jer 49,7ff
Note : Duma: Edom. Det hebr. ordet har også betydningen «stillhet», «taushet».
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»