Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 29
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalems trengsel
29Ve Ariel, Ariel,
          byen som David beleiret!
          Legg år til år,
          la høytider komme og gå!
          
   
 2 Jeg gjør det trangt for Ariel,
          det skal bli sorg og sut,
          da skal byen bli et Ariel for meg.
          
   
 3 Jeg skal beleire deg som David,
          omringe deg med voller
          og reise skanser imot deg.
          
   
 4 Da blir du bøyd
          og må tale fra jorden,
          nede fra støvet kommer ditt ord,
          som gjenferd fra jorden er din stemme,
          fra støvet hvisker du ditt ord.
          
   
 5 De mange frekke skal bli som fint støv,
          de mange voldsmenn som fykende agner.
          Plutselig, på et øyeblikk
          
   
 6 kommer straffen fra Herren over hærskarene,
          med torden og jordskjelv og tunge drønn,
          med vindkast og storm og fortærende ild.
          
   
 7 Som en drøm, et syn om natten,
          skal de mange folkeslagene være
          som kjemper mot Ariel,
          alle som kjemper mot byen og borgen
          og gjør det trangt for den.
          
   
 8 Det blir som når den sultne drømmer,
          og se, der er mat!
          og han våkner og er like sulten,
          som når den tørste drømmer,
          og se, der er drikke!
          og han våkner utslitt og tørst.
          Slik skal det gå med de mange folkeslagene
          som kjemper mot Sion-fjellet.

Folket er forblindet
     9 Forvirr dere selv og vær forvirret,
          kleb øynene igjen og vær blinde!
          Vær fulle, men ikke av vin,
          sjangle, men ikke av sterk drikk!
          
   
10 For Herren har øst over dere
          en ånd som gir dyp søvn.
          Han har lukket øynene deres – profetene,
          og dekket til hodene deres – seerne.
        
11 For dere har hvert syn blitt som ord i en forseglet bok. Om en gir den til en som forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke, den er forseglet.» 12 Om en gir boken til en som ikke forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg forstår ikke skrift.»
          
   
13 Herren sa: Dette folket
          kommer nær meg med munnen
          og ærer meg med leppene,
          men hjertet er langt borte fra meg,
          og den frykt de har for meg,
          er et tillært menneskebud.
          
   
14 Derfor vil jeg fortsette å forundre dette folket
          på underlig og underfullt vis.
          Da skal visdommen til deres vise forgå,
          og klokskapen til deres kloke skal skjule seg.

Pottemakeren og leiren
    15 Ve dem som søker ned i dypet,
          bort fra Herren, for å skjule sin plan!
          I mørket skjer gjerningene deres.
          De sier: «Hvem ser oss? Hvem vet om oss?»
          
   
16 Dere snur det opp ned!
          Skal ikke pottemakeren
          settes høyere enn leiren?
          Kan verket si om håndverkeren:
          «Han har ikke laget meg»,
          og karet om pottemakeren:
          «Han forstår ingenting»?

Guds navn skal helliges
    17 Om bare en liten stund
          skal Libanon bli en frukthage,
          og en frukthage skal regnes som skog.
          
   
18 Den dagen skal de døve høre skrevne ord,
          og selv i skumring og mørke skal blindes øyne se.
          
   
19 Igjen skal de hjelpeløse
          glede seg i Herren,
          de fattigste blant mennesker skal juble
          over Israels Hellige.
          
   
20 For det er ute med voldsmannen,
          borte er spotteren,
          utryddet er alle ondskapens voktere,
          
   
21 de som med sitt ord dømte folk skyldige,
          la snarer for den som hevdet retten i byporten,
          og med tomme ord drev rettferdige bort.
          
   
22 Derfor, så sier Herren til Jakobs hus,
          han som fridde Abraham ut:
          Nå skal ikke Jakob bli til skamme,
          nå skal ikke ansiktet hans blekne mer.
          
   
23 For når han og barna hans ser
          det mine hender har gjort blant dem,
          da skal de hellige mitt navn,
          de skal hellige ham som er Jakobs Hellige,
          og skjelve for Israels Gud.
          
   
24 De som går seg vill i ånden,
          skal få innsikt,
          og de som murrer,
          skal få lærdom.
Jes 29,1 viser til Jes 33,7
Note : Ariel: poetisk navn på Jerusalem eller en del av byen. Betydningen er usikker, kanskje «offerildsted», jf. v. 2 og Esek 43,15f. En annen mulig oversettelse er «Guds løve», jf. 4 Mos 23,24; 1 Kong 10,20; 1 Krøn 11,22; Sal 22,14.17.
Jes 29,21 viser til Am 5,10
Note : byporten: var et møtested for rådslagninger og rettsforhandlinger. Jf. Rut 4,1ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»