Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Apostlenes gjerninger

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
Se film

Forrige kapittelNeste kapittel

Peter og Johannes for Rådet
4Mens de ennå talte til folket, ble de overrasket av prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne,  2 som var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus.  3 De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede blitt sent.  4 Men mange av dem som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn var nå omkring fem tusen.
   
 5 Dagen etter kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem.  6 Også øverstepresten Annas var der, og Kaifas, Johannes og Aleksander, sammen med de andre som var i slekt med øversteprestene.  7 De lot apostlene bli ført fram og forhørte dem: «Med hvilken kraft og i hvilket navn har dere gjort dette?»
   
 8 Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem: «Rådsherrer og eldste i folket!  9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann og blir spurt om hvordan han er blitt helbredet, 10 så skal dere alle, og hele Israels folk, vite dette: Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus, nasareeren, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. 11 Han er
           steinen som ble vraket av dere bygningsmenn,
           men som er blitt hjørnestein.
12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
   
13 Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus, 14 og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot. 15 De sendte dem ut av rådssalen og møttes for å rådslå med hverandre. 16 De sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenlyst under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte for det. 17 Men dette må ikke få lov til å spre seg mer blant folk. Derfor skal vi true dem så de ikke taler til noe menneske mer i dette navnet.» 18 De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham. 20 Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» 21 Da truet de dem enda mer, men lot dem gå. For de fant ingen mulighet til å straffe dem så lenge hele folket lovpriste Gud for det som var skjedd. 22 Mannen som var blitt helbredet ved dette underet, var jo over førti år.
Bønn og fellesskap
23 Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. 24 Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 du lot Den hellige ånd si dette gjennom din tjener David, vår far:
           Hvorfor er folkeslag i opprør?
           Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
          
   
26  Jordens konger reiser seg,
           fyrstene slår seg sammen
           mot Herren og hans Salvede.
27 Ja, i denne byen slo de seg sannelig sammen mot din hellige tjener Jesus, som du salvet. Både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningfolkene og Israels stammer – 28 alle har de gjort det som du ved din hånd og din vilje hadde bestemt skulle skje. 29 Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. 30 Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener.»
   
31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
   
32 Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. 33 Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle. 34 Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene 35 og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. 36 Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. 37 Han solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Apg 4,1 viser til Luk 22,4-52, Apg 5,24, Apg 23,8
Note: sjefen for tempelvakten: sjefen for en gruppe tjenestemenn under Det høye råd. I rang sto han bare under øverstepresten. ▶vaktstyrken. saddukeerne: retning innenfor jødedommen som ikke trodde på oppstandelsen.
Note: rådsherrer … skriftlærde: Det høye råd besto av overprester, eldste og skriftlærde. ▶Rådet, Det høye råd.
Note: Annas, Kaifas, Johannes, Aleksander: Annas var øversteprest i 6–15 e.Kr., hans svigersønn, Kaifas, i 18–36 e.Kr. Johannes og Aleksander er ukjente.
Apg 4,8 viser til Luk 12,11f
Apg 4,18 viser til Apg 5,28f
Apg 4,25 viser til Sal 2,1f
Apg 4,27 viser til Luk 23,6ff
Apg 4,36 viser til Apg 9,27
Note: levitt: en underordnet medhjelper for prestene. ▶levitter.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»