Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Josva

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel

De tolv steinene
4Da hele folket var kommet vel over Jordan, sa Herren til Josva:  2 «Velg dere tolv menn av folket, én fra hver stamme,  3 og befal dem: Ta opp tolv steiner fra det stedet midt i Jordan hvor prestene står, bær dem med dere over, og legg dem ned der dere slår leir i natt.»
   
 4 Da kalte Josva til seg de tolv mennene han hadde utpekt blant israelittene, én fra hver stamme,  5 og sa til dem: «Gå midt ut i Jordan, foran paktkisten til Herren deres Gud! Ta så opp en stein hver og legg den på skulderen, like mange steiner som det er stammer i Israel.  6 Dette skal være et tegn mellom dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene?  7 skal dere svare: Vannet i Jordan ble borte foran Herrens paktkiste. Da den kom ut i elven, ble vannet i Jordan borte, og disse steinene skal israelittene ha som et minne om det for all fremtid.»
   
 8 Israelittene gjorde som Josva hadde befalt dem. Midt ute i Jordan tok de tolv steiner, like mange som Israels stammer, slik som Herren hadde sagt til Josva. De bar dem med seg til leiren og la dem ned der.  9 Og midt ute i Jordan, på det stedet hvor prestene med paktkisten hadde stått, reiste Josva tolv steiner. De er der den dag i dag.
   
10 Prestene som bar kisten, ble stående midt ute i Jordan til alt det var utført som Herren hadde befalt Josva å si til folket, slik også Moses hadde befalt Josva. Folket skyndte seg over elven. 11 Da alle var kommet over, gikk prestene videre foran folket med Herrens paktkiste. 12 Rubenittene og gadittene og halvparten av Manasses stamme gikk fullt rustet i spissen for israelittene, slik som Moses hadde sagt dem. 13 Omtrent førti tusen mann, væpnet til strid, gikk for Herrens ansikt over elven mot slettene ved Jeriko for å kjempe. 14 Den dagen gjorde Herren Josva stor i israelittenes øyne, og så lenge han levde, fryktet de ham slik de hadde fryktet Moses.
   
15 Herren sa til Josva: 16 «Si til prestene som bærer kisten med vitnesbyrdet, at de skal stige opp av Jordan.» 17 Og Josva befalte prestene: «Stig opp av Jordan!» 18 Med det samme prestene som bar Herrens paktkiste, steg opp av Jordan og satte foten på tørt land, vendte vannet i Jordan tilbake igjen og flommet over sine bredder som før.
   
19 Det var den tiende dagen i den første måneden at folket steg opp av Jordan. De slo leir i Gilgal, ved Jerikos østgrense. 20 De tolv steinene som de hadde tatt med seg fra Jordan, reiste Josva i Gilgal, 21 og han sa til israelittene: «Når barna deres i morgen spør sine fedre: Hva betyr disse steinene? 22 skal dere forklare det for barna og si: Her gikk israelittene over Jordan på tørt land. 23 Herren deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere hadde gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket ut for oss til vi hadde gått over. 24 Dette gjorde han for at alle jordens folk skal skjønne at Herrens hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte Herren deres Gud.»
Jos 4,2 viser til Jos 3,12
Jos 4,14 viser til Jos 3,7
Note: vitnesbyrdet: de to steintavlene som lå i paktkisten. Jf. 2 Mos 40,20. ▶Guds bolig.
Jos 4,18 viser til Jos 3,15f
Note: Gilgal: by i Jordan-dalen, et viktig religiøst og politisk sentrum helt fram til kongetiden. Jf. 1 Sam 7,16; 10,8. Navnet er avledet av hebr. galal, «å velte». Jf. 5,9.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.