Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Året for ettergivelse av gjeld
15Hvert sjuende år skal du ettergi all gjeld.  2 Og slik er reglene for ettergivelse: Enhver som har lånt ut noe til sin neste, skal ettergi lånet. Han skal ikke kreve inn noe fra sin neste og sin bror, for det er kunngjort ettergivelse fra Herren.  3 Fremmede kan du kreve betaling av, men det du har til gode hos din landsmann, skal du ettergi.
   
 4 Det skal ikke finnes noen fattige hos deg, for Herren vil velsigne deg rikt i det landet Herren din Gud gir deg til eiendom for at du skal innta det,  5 hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og trofast følger alle disse bud som jeg gir deg i dag.  6 For Herren din Gud vil velsigne deg, slik han har lovet deg. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv skal du ikke låne. Du skal herske over mange folkeslag, men de skal ikke herske over deg.
   
 7 Om det er en fattig blant dine landsmenn i en av byene i det landet Herren din Gud vil gi deg, da skal du ikke være hardhjertet og ikke lukke hånden for din fattige bror.  8 Nei, du skal åpne din hånd for ham og låne ham alt det han trenger.  9 Vokt deg så ikke denne onde tanken slipper til i ditt hjerte: «Nå nærmer det sjuende året seg, ettergivelsesåret», og så ser du med uvilje på din fattige bror og gir ham ikke noe. Han kunne rope til Herren og klage over deg, og du blir skyldig i synd. 10 Gi ham villig, og ha ingen onde tanker i hjertet når du gir, for når du gjør dette, skal Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og alt du gjør med dine hender. 11 Det vil alltid være fattige i landet, og derfor påbyr jeg deg: Lukk villig opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i landet ditt!
Frigivelse av slaver
12 Når en landsmann, en hebreer, mann eller kvinne, blir solgt til deg, skal han tjene deg i seks år. I det sjuende året skal du sette ham fri og la ham gå. 13 Og når du setter ham fri, skal du ikke sende ham tomhendt fra deg. 14 Utstyr ham med rikelig av småfeet ditt og av det som kommer fra treskeplassen og vinpressen; slik Herren din Gud har velsignet deg, skal du også gi ham. 15 Husk at du selv var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor gir jeg deg dette påbudet i dag.
   
16 Men sier slaven din at han ikke vil gå fra deg fordi han er blitt glad i deg og dine og har det godt hos deg, 17 skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans og inn i døren, og han skal være slaven din all sin tid. Det samme skal du gjøre med slavekvinnen din. 18 Ta det ikke tungt når du må sette ham fri, for han har tjent deg i seks år og innbrakt deg det dobbelte av hva en dagarbeider ville gjort. Så vil Herren din Gud velsigne alt du gjør med dine hender.
Førstefødte dyr
19 Alle førstefødte hanndyr av storfe og småfe skal du hellige til Herren din Gud. Du skal ikke bruke de førstefødte av storfeet til arbeid, og du skal ikke klippe de førstefødte av småfeet. 20 År for år skal du og ditt hus spise dem for Herren din Guds ansikt, på det stedet Herren vil velge seg ut. 21 Men har de en feil, enten de er halte eller blinde eller har noen annen alvorlig feil, skal du ikke ofre dem til Herren din Gud. 22 Du skal spise dem hjemme i byene dine. Både urene og rene kan spise dem, som når en spiser gasell og hjort. 23 Men blodet skal du ikke spise. Hell det ut på jorden som vann!
5 Mos 15,1 viser til 2 Mos 23,10f, 3 Mos 25,3-17
Note: Hvert sjuende år: sabbatsår. ▶fester og høytider.
Note: en syl … gjennom øret: symbolsk handling, tegn på varig lydighet.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»