Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittel

Innsamlingen til de hellige i Jerusalem
16Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia.  2 Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer.  3 Når jeg er kommet, skal jeg gi anbefalingsbrev til dem dere finner skikket, og sende dem til Jerusalem med gaven.  4 Om det er nødvendig at også jeg reiser, kan de dra sammen med meg.
Hilsener og sluttord
 5 Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia. Der reiser jeg bare igjennom,  6 men hos dere vil jeg nok bli en stund, kanskje vinteren over. Så kan dere utruste meg for reisen videre, hvor den nå går.  7 Denne gangen besøker jeg dere ikke bare på gjennomreise. Jeg håper å kunne bli en tid hvis Herren tillater det.  8 I Efesos blir jeg til pinse.  9 For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange.
   
10 Dersom Timoteus kommer, så sørg for at han kan kjenne seg trygg hos dere. For han gjør Herrens gjerning akkurat som jeg selv. 11 Derfor skal ingen se ned på ham. Hjelp ham videre på reisen og la ham fare med fred, så han kan komme tilbake. For jeg og våre søsken venter på ham.
   
12 Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med brødrene. Men han er slett ikke villig til å reise nå; han kommer så snart han får anledning.
   
13 Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! 14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
   
15 Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige. 16 Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg. 17 Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet. De har oppveid savnet av dere 18 og beroliget både meg og dere. Ha respekt for slike som dem.
   
19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn. 20 Alle våre søsken her sender sin hilsen. Hils hverandre med et hellig kyss!
   
21 Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd. 22 Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta! 23 Herren Jesu nåde være med dere! 24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Note: innsamlingen til de hellige: pengeinnsamlingen til de nødlidende i menigheten i Jerusalem. Jf. v. 3; Apg 24,17; Rom 15,26; 2 Kor 8,6; Gal 2,10.
1 Kor 16,8 viser til Note: I Efesos: Paulus skriver 1 Kor i Efesos. ▶byer.
Note: åpne dører: et bilde på at folk er åpne for evangeliet. Jf. Apg 14,27; 2 Kor 2,12; Kol 4,3; Åp 3,8.
1 Kor 16,11 viser til 1 Tim 4,12
Note: søsken: Paulus bruker ofte dette ordet når han tiltaler og omtaler sine medkristne. ▶søsken.
1 Kor 16,12 viser til 1 Kor 1,12
Note: brødrene: Jf. v. 17.
1 Kor 16,15 viser til 1 Kor 1,16
Note: en første frukt: bilde som spiller på førstegrøden, det første som ble modent av korn og frukt i avlingen.
1 Kor 16,22 viser til Gal 1,8f, Åp 22,20
Note: Marana ta!: aram. bønnerop som betyr «Kom, Herre!» Jf. Åp 22,20. Ordene kan også deles på en annen måte: maran ata, «Herren er kommet» eller «Herren kommer».
Forrige kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»