Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

De seks drapsmennene
9Han ropte høyt mens jeg hørte på: «Straffen over byen er nær! Hver og en må ha sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»  2 Og se, seks menn kom fra Øvreporten, som vender mot nord, hver med sitt drapsvåpen i hånden. En av dem var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet. De kom og stilte seg ved siden av bronsealteret.
   
 3 Da løftet Israels Guds herlighet seg opp fra kjerubene, som den hadde vært over, og flyttet seg til terskelen i tempelet. Herren ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyr i beltet.  4 Og Herren sa til ham: «Gå gjennom Jerusalem by og sett et merke i pannen på de mennene som sukker og stønner over alt det avskyelige der.»  5 Og til de andre sa han mens jeg hørte på: «Følg etter mannen gjennom byen og hugg ned! Vis ikke medfølelse, skån ingen.  6 Gamle, unge gutter og jenter, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen av dem som har merke på seg! Dere skal begynne ved min helligdom.» Og de begynte med mennene, de eldste, som sto foran Herrens hus.  7 Da sa han til dem: «Gjør huset urent, fyll tempelgårdene med de drepte og dra av sted!» Så dro de av sted og hogg ned folk i byen.
   
 8 Mens de gjorde det, ble jeg alene igjen. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, siden du øser ut din harme over Jerusalem?»  9 Han svarte meg: «Israels og Judas skyld er umåtelig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, Herren ser ikke noe. 10 Derfor vil heller ikke jeg vise medfølelse eller skåne dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode.» 11 Mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet, kom tilbake og meldte: «Jeg har gjort som du påla meg.»
Note: Han: skikkelsen som er beskrevet i 8,2.
Esek 9,6 viser til Åp 9,4
Forrige kapittelNeste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.