Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ åpenbaring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

Boken med sju segl
5Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inni og utenpå den, og den var forseglet med sju segl.  2 Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?»  3 Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den.  4 Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.  5 Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»
   
 6 Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.  7 Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.
   
 8 Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner.  9 De sang en ny sang:
          Verdig er du til å ta imot boken
          og bryte seglene på den.
          For du ble slaktet,
          og med ditt blod har du frikjøpt for Gud
          mennesker av alle stammer og tungemål,
          av alle folk og nasjoner.
          
   
10 Du har gjort dem til et kongerike
          og til prester for vår Gud,
          og de skal herske som konger på jorden.
11 Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste – det var myriader på myriader og tusener på tusener. 12 De ropte med høy røst:
          Verdig er Lammet som ble slaktet,
          verdig til å få all makt
          og rikdom, visdom og styrke,
          ære og pris og takk.
13 Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si:
          Ham som sitter på tronen,
          ham og Lammet være takk og ære,
          pris og makt i all evighet.
14 De fire skapningene svarte: «Amen.» Og de eldste kastet seg ned og tilba.
Åp 5,1 viser til Esek 2,9f
Åp 5,6 viser til Joh 1,29+, Åp 5,12, Åp 13,8, Åp 14,1
Note: midt på tronen: Tronen blir forstått som et podium hvor både Gud og Lammet har sete. Jf. 7,10.
Åp 5,7 viser til Åp 4,2+
Åp 5,9 viser til Sal 96,1, Sal 98,1, Jes 42,10, Åp 14,3
Note: frikjøpt: Uttrykket henspiller på tanken om frikjøp av slaver eller krigsfanger. Jf. Matt 20,28+.
Åp 5,10 viser til Åp 1,6
Åp 5,11 viser til Dan 7,10, Hebr 12,22
Note: myriader: gr. myriádos, «ti tusen», men ordet kan også betegne en uendelig mengde.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»