Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Syn om Israels undergang
7Dette viste Herren Gud meg:
          Se, han skapte gresshopper
          da gresset begynte å vokse etter slåtten.
          Se, det var etterveksten etter kongens slåttonn.
          
   
 2 Da de hadde fortært alt gresset i landet,
          sa jeg: «Tilgi, Herre Gud!
          Hvordan kan Jakob bli stående,
          han som er så liten?»
          
   
 3 Da angret Herren på dette.
          «Det skal ikke skje», sa Herren.
          
   
 4 Dette viste Herren Gud meg:
          Se, Herren Gud kalte ilden til strid.
          Den fortærte det store dypet
          og holdt på å fortære åkrene.
          
   
 5 Jeg sa: «Hold opp, Herre Gud!
          Hvordan kan Jakob bli stående,
          han som er så liten?»
          
   
 6 Da angret Herren på dette:
          «Heller ikke det skal skje», sa Herren Gud.
          
   
 7 Dette viste han meg:
          Se, Herren sto på en loddrett mur,
          i hånden hadde han et blylodd.
          
   
 8 Herren sa til meg:
          «Hva ser du, Amos?»
          Jeg svarte: «Et blylodd.»
          Da sa Herren: «Se, jeg senker loddet
          midt i Israel, mitt folk.
          Jeg vil ikke lenger bære over med det.
          
   
 9 Isaks offerhauger skal legges øde
          og Israels helligdommer i ruiner.
          Jeg vil reise meg med sverd mot Jeroboams hus.»

Amos blir bortvist fra Betel
10 Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke tåle alle ordene hans. 11 For Amos sier:
          «Jeroboam skal dø for sverd
          og Israel drives i eksil,
          bort fra sitt land.»
12 Siden sa Amasja til Amos:
          Du seer, gå din vei, kom deg av sted til Juda!
          Der kan du spise ditt brød,
          der kan du profetere.
          
   
13 I Betel får du ikke lenger profetere,
          for det er en kongelig helligdom,
          et rikstempel.
14 Da tok Amos til orde og sa til Amasja:
          Ikke er jeg profet og ikke profetdisippel.
          Jeg holder husdyr og dyrker fiken.
          
   
15 Men Herren tok meg bort fra saueflokken,
          og Herren sa til meg:
          «Gå og tal profetord til mitt folk Israel!»
          
   
16 Hør nå Herrens ord:
          Du sier: «Ikke tal profetord mot Israel,
          ikke spå mot Isaks hus!»
          
   
17 Derfor sier Herren:
          «Din kone skal være en hore i byen,
          sønnene og døtrene dine skal falle for sverd.
          Jorden din skal deles med målesnor,
          du selv skal dø på uren jord,
          og Israel skal drives i eksil fra sitt land.»
Am 7,1 viser til Joel 1,1ff
Note: etterveksten … slåttonn: Det første gresset som kom om våren, kunne kongen ta til sine stridshester. Bøndene var derfor helt avhengige av det som grodde etterpå.
Am 7,10 viser til Jer 38,4, Am 1,1
Note: Jeroboam: her kong Jeroboam 2.
Am 7,16 viser til Mi 2,6
Note: Isaks hus: her Nordriket.
Note: være en hore: for å livberge seg som prostituert. på uren jord: utenfor Israel.
Forrige kapittelNeste kapittel

22. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romerne 13,8–12

Les i nettbibelen

8Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. ... Vis hele teksten

8Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. 10Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. 11Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. 12Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.