Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til Timoteus

1 2 3 4 5 6

Forrige kapittelNeste kapittel

Forskjellige grupper i menigheten
5Bruk ikke harde ord mot en eldre mann, men forman ham som en far. Forman unge menn som brødre,  2 eldre kvinner som mødre og unge kvinner som søstre, i all renhet.  3 Enker som virkelig er enker, skal du hedre og støtte.  4 Men har en enke barn eller barnebarn, da må disse først lære å leve gudfryktig i sin egen familie og med takk gi noe tilbake til de eldre. For dette er etter Guds vilje.
   
 5 Den som virkelig er enke og står alene, har satt sitt håp til Gud og ber og kaller på ham natt og dag.  6 Men vil hun bare nyte livet, er hun levende død.  7 Også dette skal du innskjerpe, så ingen skal komme med anklager mot dem.  8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.
   
 9 Bare den som har fylt seksti år, kan innskrives blant menighetens enker. Hun må ha vært én manns kone, 10 være kjent for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, hjulpet nødlidende og alltid ha vært opptatt av å gjøre det gode. 11 Men yngre enker skal du ikke godta. For når begjæret deres trekker dem bort fra Kristus så de heller vil gifte seg, 12 får de den dommen over seg at de har brutt sitt første løfte om troskap. 13 Dessuten har de ikke noe å gjøre og venner seg til å springe fra hus til hus. Ja, ikke nok med det, de sladrer og blander seg i andres saker og snakker om slikt som ikke passer seg. 14 Jeg vil derfor at de unge enkene skal gifte seg, få barn og styre sitt hus, så ikke motstanderen får anledning til å snakke nedsettende om dem. 15 Noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan. 16 Om en troende kvinne har enker hos seg, skal hun sørge for dem og ikke belaste menigheten. Så kan menigheten sørge for de enkene som står alene.
   
17 Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning. 18 For Skriften sier: Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker, og: Arbeideren er verd sin lønn. 19 Godta ikke anklager mot en eldste uten to eller tre vitner. 20 Dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til advarsel for de andre. 21 Jeg pålegger deg for Guds og Kristi Jesu ansikt og for de utvalgte engler at du skal overholde dette, uten fordommer og uten å være partisk. 22 Vær ikke for snar til å legge hendene på noen, og bli ikke medskyldig i synder som andre gjør. Hold deg selv ren. 23 Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.
   
24 Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. 25 På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.
1 Tim 5,1 viser til 3 Mos 19,32
Note: Denne delen av brevet henter visse trekk fra de såkalte hustavlene. ▶hustavler.
Note: Enker: Det hørte til jødisk og tidligkristen trospraksis å ta seg av enker. Jf. Apg 6,1.
Note: menighetens enker: De utførte en bestemt tjeneste i menigheten og fikk sitt underhold av den.
1 Tim 5,10 viser til 1 Mos 18,3f, Luk 7,44, Joh 13,4-14, Hebr 13,2
Note: vasket de helliges føtter: Det vises her antakelig til en spesiell oppgave i forbindelse med de kristnes felles måltider og gudstjenester, i tråd med Jesu vasking av disiplenes føtter. >Joh 13,5.
1 Tim 5,22 viser til Åp 18,4
Note: legge hendene på: ▶håndspåleggelse.
Forrige kapittelNeste kapittel

10. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»