Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Skogen skal brenne
21Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, vend deg i retning Teman, spå mot sør og tal profetord mot skoglandet i Negev!  3 Si til Negev-skogen: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Jeg setter fyr på deg, og ilden skal svi av hvert tre i deg, både friske og tørre. Flammene skal ikke slukne, men svi hvert ansikt fra sør til nord.  4 Alle mennesker skal se at jeg, Herren, har tent ilden, og den skal ikke slukne.  5 Da sa jeg: Å, min Herre og Gud! De sier om meg: «Nå taler han i lignelser igjen!»
Sverd skal drepe
 6 Herrens ord kom til meg:  7 Menneske, vend deg mot Jerusalem, spå mot helligdommene og tal profetord mot Israels land.  8 Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over deg. Jeg drar sverdet fra sliren og utrydder både rettferdige og urettferdige hos deg.  9 Fordi jeg vil utrydde så vel rettferdige som urettferdige hos deg, skal sverdet mitt fare ut av sliren mot alle mennesker, fra sør til nord. 10 Alle mennesker skal kjenne at jeg, Herren, har dratt sverdet fra sliren, og det skal ikke komme tilbake dit.
   
11 Men du, menneske, skal stønne som om hoftene knuses. Med bitter smerte skal du stønne rett for øynene på dem. 12 Og når de sier til deg: Hvorfor stønner du, skal du svare: På grunn av en melding som kommer. Da skal hvert hjerte smelte bort, alle hender bli slappe, hver ånd bli motløs og alle knær bli som vann. Se, det kommer, det skal skje! sier Herren Gud.
   
13 Herrens ord kom til meg: 14 Menneske, tal profetord og si:
        
          Så sier Herren:
          Sverd, sverd, kvesset og slipt,
          
   
15 kvesset for å slakte,
          slipt for å blinke som lyn.
          – Eller skal vi glede oss?
          Min sønns herskerstav forakter du, hvert tre. –
          
   
16 Sverdet ble gitt til sliping
          og lagt i hånden.
          Det ble kvesset og slipt
          og gitt til den som skal drepe.
          
   
17 Skrik og hyl, du menneske!
          For sverdet rammer mitt folk
          og alle Israels fyrster.
          De er overgitt til sverdet
          sammen med mitt folk.
          Derfor skal du slå deg på låret.
          
   
18 For dette er prøven.
          Hva om du også har foraktet herskerstaven?
          Det skal ikke skje,
          sier Herren Gud.
          
   
19 Du menneske, tal profetord
          og slå hendene sammen!
          To og tre ganger skal sverdet ramme.
          Det er et sverd som dreper mange,
          et veldig drapssverd
          som trenger dypt inn,
          
   
20 så hjertet skal skjelve
          og mange skal snuble.
          Jeg setter et slaktesverd
          ved alle deres porter.
          Ve! Det er laget for å lyne,
          slipt for å slakte.
          
   
21 Bit kvast til høyre
          og hugg til venstre,
          hvor du så blir vendt!
          
   
22 Da skal også jeg slå hendene sammen
          og bruke opp min harme.
          Jeg, Herren, har talt.
        
23 Herrens ord kom til meg: 24 Du menneske, merk av to veier som sverdet til Babel-kongen kan følge. Begge veiene skal gå ut fra samme land. Og der veiene tar av til byer, skal du sette opp merker 25 ved veikryssene, så sverdet kan fare til Rabba i ammonittenes land og til Juda, som har Jerusalem til festningsby.
   
26 Ved veiskillet der de to veiene begynner, har Babel-kongen stilt seg opp for å ta varsler. Han kaster lodd med piler, søker råd hos terafer og gransker leveren av offerdyr. 27 I sin høyre hånd har han varselet for Jerusalem. Der skal han stille opp rambukker, åpne munnen til kampskrik og heve stemmen til krigsrop. Han skal stille opp rambukker mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.
   
28 I folks øyne er dette et tomt varsel, enda de har fått det stadfestet ved ed. Dette minner dem om skylden som leder til fangenskap. 29 Derfor, så sier Herren Gud: Dere minner dere selv om skylden dere har, når lovbruddene deres blir åpenbare så synden viser seg i alt dere gjør. Fordi dere er minnet om det, skal dere tas til fange.
   
30 Og du, din ugudelige forbryter, Israels fyrste! Dagen er kommet, tiden for din endelige straff. 31 Så sier Herren Gud: Bort med turbanen, av med kronen, ikke noe skal bli som det var! Gjør det lave høyt og det høye lavt! 32 Ruin, ruin, ruin gjør jeg det til. Heller ikke dette skjer før han kommer, han som jeg har overlatt dommen til.
   
33 Du menneske, tal profetord og si: Så sier Herren Gud om ammonittene og deres spott:
        
          Sverd! Sverd! Trukket for å slakte,
          slipt for å sluke og lyne.
          
   
34 Mens du får tomme syner
          og varsler som er løgn,
          skal det rettes mot halsen
          på ugudelige forbrytere.
          Dagen er kommet,
          tiden for deres endelige straff.
          
   
35 Stikk sverdet i sliren!
          På stedet der du ble skapt,
          i landet som du stammer fra,
          vil jeg dømme deg.
          
   
36 Jeg øser ut min harme over deg
          og blåser min vredes ild mot deg.
          Jeg overgir deg til illsinte mennesker,
          til mestre i ødeleggelse.
          
   
37 Du skal bli til føde for ilden,
          ditt blod skal flyte i landet,
          og ingen skal minnes deg mer.
          For jeg, Herren, har talt.
Note: I noen oversettelser er 21,1–5 nummerert som 20,45–49.
Note: skoglandet i Negev: bilde på Juda. Teman, Negev: Begge stedsnavn kan også oversettes med himmelretningen «sør».
Note: Eller ... tre: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Note: slå deg på låret: uttrykk for skam og sorg.
Note: Rabba: ammonittenes hovedstad, i dag Amman.
Note: terafer: hebr. terafim, små gudebilder eller hellige gjenstander i familiens eie. De kunne bl.a. brukes når en ville ta varsler. Jf. 1 Mos 31,19; Dom 18; 2 Kong 23,34.
Forrige kapittelNeste kapittel

05. desember 2021

Dagens bibelord

Johannes 16,21–24

Les i nettbibelen

21Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. ... Vis hele teksten

21Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. 22På same måten er det med dykk. No er de fylte av sorg, men eg skal sjå dykk att, og hjartet dykkar skal gleda seg, og den gleda skal ingen ta ifrå dykk. 23Den dagen skal de ikkje spørja meg om noko. Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Bed de Far om noko, skal han gje dykk det i mitt namn. 24Til no har de ikkje bede om noko i mitt namn. Be, så skal de få, slik at gleda dykkar kan vera fullkomen.