Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

Forrige kapittelNeste kapittel

Den rettferdige og fienden
2Nå vil jeg stå på vakt,
          stille meg på muren og speide
          for å se hva han vil si til meg,
          hvilket svar jeg får på min anklage.
          
   
 2 Herren svarte meg:
          Skriv synet tydelig på tavler
          så det blir lett å lese!
          
   
 3 For synet venter på sin fastsatte tid,
          det vitner om enden, og det lyver ikke.
          Om det drøyer, så bare vent!
          For komme skal det, det kommer ikke for sent!
          
   
 4 Se, i ham er det en oppblåst og uærlig sjel.
          Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.
          
   
 5 Sannelig, vinen er troløs.
          Den stolte skal ikke nå sitt mål.
          Som dødsriket sperrer han opp gapet,
          han er umettelig som døden.
          Han samler alle folkeslag hos seg,
          sanker sammen alle folk.

Ve undertrykkeren
 6 Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, med spottord og gåter. De skal si:
        
          Ve den som skaffer seg rikdom som ikke er hans
          – hvor lenge? –
          og gjør seg rik på pantsatt gods!
          
   
 7 Långiverne dine reiser seg brått,
          de som får deg til å skjelve, våkner.
          Da skal du bli deres bytte.
          
   
 8 For du har plyndret mange folkeslag;
          nå skal resten av folkene plyndre deg
          til gjengjeld for menneskeblodet
          og volden mot landet og byen
          og alle som bor der.
          
   
 9 Ve den som skaffer seg urett vinning til sitt hus
          og legger redet sitt høyt
          for å berge seg fra ondskapens hånd!
          
   
10 Til skam for ditt hus har du planlagt
          å gjøre ende på mange folk;
          du setter ditt eget liv på spill.
          
   
11 For steinen i muren skal rope,
          og bjelken i treverket skal svare.
          
   
12 Ve den som bygger en by med blod
          og grunnlegger den med urett!
          
   
13 Se, dette kommer fra Herren over hærskarene:
          Det folkene strever for, går opp i flammer,
          folkeslagene sliter seg ut til ingen nytte.
          
   
14 Jorden skal fylles med kunnskap
          om Herrens herlighet
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
15 Ve den som skjenker sin neste,
          blander gift i drikken og gjør ham beruset
          for å se ham naken.
          
   
16 Du blir mett av skam og ikke av ære.
          Så drikk, du også, og vis at du har forhud!
          Begeret i Herrens høyre hånd
          skal komme til deg,
          og din ære skal skjules av skam.
          
   
17 Volden mot Libanon skal komme over deg,
          mishandlingen av dyrene skal ramme deg.
          Du utøste menneskers blod,
          øvet vold mot landet
          og byen og alle som bor der.
          
   
18 Hva hjelper et gudebilde
          som en håndverker har skåret ut,
          et støpt bilde som gir falske svar?
          Men håndverkeren stoler på sitt eget arbeid
          og lager stumme avguder.
          
   
19 Ve den som sier: «Våkn opp!» til en trestokk,
          «Stå opp!» til en målløs stein.
          Hva slags svar kan den gi?
          Visst er den kledd i gull og sølv,
          men det er ikke ånd i den.
          
   
20 Herren er i sitt hellige tempel;
          vær stille for ham, hele jorden!
Hab 2,4 viser til Esek 14,14, Rom 1,17, Gal 3,11, Hebr 10,38
Note: i ham: fienden.
Hab 2,5 viser til Ordsp 27,20
Note: vinen: En bibelkommentar fra ▶Qumran har «rikdommen».
Hab 2,9 viser til Jer 6,13
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.