Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Åket til kongen av Babel
27I begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:
   
 2 Dette sa Herren til meg: Lag deg reip og åk og legg over nakken.  3 Send dem til kongene i Edom, Moab, Ammon, Tyros og Sidon med de sendemennene som er kommet til Juda-kongen Sidkia i Jerusalem,  4 og pålegg dem å si til herrene sine: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Dette skal dere si til herrene deres:  5 Det er jeg som har laget jorden og menneskene og dyrene som lever på jorden, med min store kraft og utstrakte arm. Jeg kan gi det til den jeg synes er den rette.  6 Nå overgir jeg alle disse landene til kong Nebukadnesar av Babel, min tjener. Selv de ville dyrene gir jeg ham for at de skal tjene ham.  7 Alle folkeslag skal være slaver for ham og for sønnen og sønnesønnen hans, helt til tiden kommer også for hans eget land. Da skal mange folkeslag og store konger gjøre ham til slave.  8 Dersom et folkeslag eller kongerike ikke vil tjene kong Nebukadnesar av Babel og ikke vil bøye nakken under åket til kongen av Babel, da skal jeg straffe det folket med sverd og sult og pest, sier Herren, helt til jeg får gjort ende på dem ved hans hånd.
   
 9 Dere skal ikke høre på profetene, spåmennene, drømmerne, tegntyderne og trollmennene deres når de sier: «Dere skal ikke bli slaver for kongen av Babel.» 10 De profeterer løgn for å få dere vekk fra deres egen jord. Jeg skal drive dere bort, og dere skal gå til grunne. 11 Men det folkeslaget som bøyer nakken under åket til kongen av Babel og tjener ham, lar jeg få bli i ro på sin egen jord, sier Herren. Det skal få dyrke den og bo der.
   
12 Til Juda-kongen Sidkia sa jeg det samme: Bøy nakken under åket til kongen av Babel og tjen ham og folket hans, så skal dere få leve. 13 Hvorfor vil du og folket ditt dø for sverd og sult og pest, det som Herren har truet hvert folkeslag med som ikke vil tjene kongen av Babel? 14 Hør ikke på profetene som sier til dere: «Dere skal ikke bli slaver for kongen av Babel.» For de profeterer løgn for dere. 15 Og jeg har ikke sendt dem, sier Herren. De profeterer løgn i mitt navn, så jeg skal drive dere bort og dere skal gå til grunne sammen med profetene som profeterte for dere.
   
16 Til prestene og til hele dette folket sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på profetene når de profeterer for dere og sier: «Se, utstyret fra Herrens hus skal nå snart føres tilbake fra Babel.» For de profeterer løgn. 17 Hør ikke på dem, tjen kongen av Babel, så skal dere få leve. Hvorfor skal denne byen bli til en ruin? 18 Men om de nå er profeter, om Herrens ord er hos dem, så la dem be inderlig til Herren over hærskarene om at det utstyret som ennå er igjen i Herrens hus, i Juda-kongens slott og i Jerusalem, ikke må komme til Babel.
   
19 For så sier Herren over hærskarene om søylene, bronsehavet, vognstativene og de andre tingene som er igjen i denne byen, 20 og som kong Nebukadnesar av Babel ikke tok med seg da han førte Juda-kongen Jekonja, sønn av Jojakim, i eksil fra Jerusalem til Babel sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem, 21 for så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, om de tingene som er igjen i Herrens hus, i Juda-kongens slott og i Jerusalem: 22 Til Babel skal de føres, og der skal de være helt til den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da skal jeg hente dem og føre dem tilbake til dette stedet.
Jer 27,1 viser til Jer 28,1
Note: Jojakim: De fleste hebr. håndskrifter har dette navnet, men av sammenhengen går det fram at hendelsen foregår i Sidkias regjeringstid.
Jer 27,9 viser til Jer 14,14ff+
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.