Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel
8På den tid, sier Herren, skal de ta knoklene av Juda-kongene, knoklene av lederne, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av innbyggerne i Jerusalem ut av gravene  2 og spre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket, som de dyrket, som de fulgte, som de spurte til råds, og som de tilba. De skal ikke bli samlet og gravlagt, de skal bli til gjødsel på jorden.  3 Men de velger døden i stedet for livet, hele den resten som er igjen av denne onde slekt på alle de stedene jeg har drevet dem bort til, sier Herren over hærskarene.
Frafall og dom
 4 Du skal si til dem: Så sier Herren:
        
          Hvem er det som faller og ikke reiser seg igjen?
          Eller går bort og ikke vender tilbake?
          
   
 5 Hvorfor har dette folket vendt seg bort?
          Hvorfor vender Jerusalem seg alltid bort?
          De holder fast ved sitt svik
          og nekter å vende om.
          
   
 6 Jeg har lyttet og hørt etter.
          Det er ikke sant, det de sier.
          Ingen angrer sin ondskap
          og sier: «Hva har jeg gjort!»
          Alle løper bort
          slik en hest stormer fram i strid.
          
   
 7 Selv storken under himmelen
          kjenner sine faste tider,
          og turtelduen, svalen og trosten
          passer tiden når de skal komme.
          Men folket mitt kjenner ikke Herrens lov.
          
   
 8 Hvordan kan dere si: «Vi er vise,
          vi har Herrens lov hos oss»?
          Se, skrivernes falske penn
          har forfalsket den!
          
   
 9 De vise blir til skamme,
          de blir slått av skrekk og fanget.
          De har jo forkastet Herrens ord.
          Hva er da deres visdom?
          
   
10 Derfor gir jeg konene deres til andre
          og jordene deres til nye eiere.
          For alle sammen,
          små og store,
          skaffer seg urett vinning.
          Profet og prest,
          alle farer med svik.
          
   
11 Lettvint helbreder de bruddet hos folket, min datter.
          De sier: «Fred, fred!»
          men det er ikke fred.
          
   
12 De skal bli til skamme,
          for de har gjort avskyelige ting.
          Likevel skammer de seg ikke,
          vet ikke hva vanære er.
          Derfor skal de falle blant dem som er falt.
          I regnskapets time skal de snuble, sier Herren.
          
   
13 Nå vil jeg samle dem inn,
          sier Herren.
          Det finnes ikke druer på vinranken
          og ikke fikener på fikentreet,
          løvet er visnet.
          Det jeg har gitt dem,
          er borte.

Fienden kommer
    14 Hvorfor blir vi sittende?
          Samle dere!
          La oss gå inn i festningsbyene
          og gå til grunne der!
          For Herren vår Gud lar oss gå til grunne,
          han gir oss giftig vann å drikke,
          for vi har syndet mot Herren.
          
   
15 Vi håpet på fred,
          men det finnes ikke noe godt,
          på en tid for helbredelse,
          men se, det er redsel.
          
   
16 Fra Dan høres fnysende hester.
          Når hingstene vrinsker,
          skjelver hele landet.
          De kommer,
          de eter opp landet
          og alt som fyller det,
          byen og dem som bor der.
          
   
17 Se, jeg sender slanger mot dere,
          giftige ormer som ingen kan mane bort.
          De skal bite dere,
          sier Herren.

Profeten lider med sitt folk
    18 Uhelbredelig sorg kommer over meg,
          hjertet mitt er sykt.
          
   
19 Hør skriket til folket, min datter,
          fra et land langt borte!
          Er ikke Herren på Sion?
          Er ikke kongen hennes der?
          Hvorfor har de krenket meg
          med gudebildene sine,
          med fremmede og tomme guder?
          
   
20 Innhøstingen er over,
          sommeren er slutt,
          men vi er ikke blitt berget.
          
   
21 Jeg er nedbrutt,
          for folket, min datter,
          har brutt sammen,
          det svartner for meg,
          gru har grepet meg.
          
   
22 Finnes det ikke balsam i Gilead?
          Er det ingen lege der?
          Hvorfor blir ikke folket, min datter, helbredet?
Jer 8,5 viser til Jer 5,23
Jer 8,7 viser til Jes 1,3
Jer 8,10 viser til Jer 6,12ff
Jer 8,13 viser til Jer 6,9, Mi 7,1, Matt 21,19
Note: Det jeg … er borte: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»