Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Krig med filisterne
13Saul var tretti år gammel da han ble konge, og han var konge over Israel i to år.
   
 2 Saul valgte seg ut tre tusen mann av Israel. To tusen av dem var sammen med ham ved Mikmas og i fjelltraktene ved Betel, og ett tusen var sammen med Jonatan ved Gibea i Benjamins landområde. Saul sendte resten av folket hjem, hver til sitt.  3 Jonatan slo filisternes vaktstyrke i Gibea, og det hørte filisterne. Saul lot hornet gjalle over hele landet, for han sa: «Dette skal hebreerne få høre.»  4 Hele Israel fikk høre at Saul hadde slått filisternes vaktstyrke, og at filisterne hadde lagt israelittene for hat. Da ble folket kalt ut for å følge Saul til Gilgal.  5 Filisterne samlet seg til kamp mot Israel med tre tusen vogner og seks tusen ryttere og med fotfolk så mange som sanden på havets strand. De dro opp og slo leir ved Mikmas, øst for Bet-Aven.  6 Israelittene ble hardt presset, og da de så hvor farlig det ble, gjemte noen seg i huler og tornebusker, i fjellkløfter, underjordiske ganger og brønner,  7 mens noen av hebreerne flyktet over Jordan til Gads og Gileads landområde.
        Saul var fremdeles i Gilgal, og hele folket fulgte ham, skjelvende av redsel.
 8 Han ventet i sju dager, til den tiden Samuel hadde fastsatt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket tok til å spre seg og gå fra Saul.  9 Da sa han: «Kom hit med brennofferet og fredsofrene!» Så bar han fram brennofferet. 10 Han var nettopp ferdig med å ofre da Samuel kom. Og Saul gikk ham i møte for å hilse ham. 11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket tok til å spre seg og gå fra meg. Du kom ikke til fastsatt tid, og filisterne samlet seg ved Mikmas. 12 Da tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned til Gilgal og går til angrep på meg uten at jeg har bedt om velvilje for Herrens ansikt. Derfor våget jeg meg til å bære fram brennofferet.» 13 Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alle tider. 14 Men nå skal ditt kongedømme ikke stå ved lag. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og kalt ham til fyrste over sitt folk. For du har ikke holdt det Herren bød deg.» 15 Så brøt Samuel opp. Han dro fra Gilgal opp til Gibea i Benjamin.
        Da Saul mønstret folket som hadde samlet seg rundt ham, var det omkring seks hundre mann.
16 Saul og Jonatan, sønnen hans, lå ved Geba i Benjamins landområde med folket som hadde samlet seg rundt dem, og filisterne hadde slått leir ved Mikmas. 17 Plyndrere dro ut fra filisternes leir i tre avdelinger. Den første gikk i retning Ofra i Sjual-landet, 18 den andre i retning Bet-Horon og den tredje i retning av grensen på høylandet over Sebo'im-dalen, mot ørkenen.
   
19 Den gang fantes det ingen smed i hele Israel, for filisterne sa: «Hebreerne må ikke få lage sverd og spyd selv!» 20 Derfor måtte alle israelittene dra ned til filisterne for å få kvesset sine plogjern og hakker, økser og sigder. 21 Prisen var to tredjedels sjekel for plogjern og hakker, tretindede høygafler og økser og for å få satt jernpigger på staver. 22 Slik hadde det seg at den dagen slaget sto, hadde ingen av dem som fulgte Saul og Jonatan, sverd eller spyd. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.
   
23 Filisternes forpost rykket fram til passet ved Mikmas.
Note: tretti år: Tallet mangler i den hebr. teksten, men finnes i noen gr. håndskrifter. to år: Apg 13,21 regner med førti år.
Note: Mikmas: by sørøst for Betel.
Note: tre tusen: Oversettelsen følger ▶Septuaginta. ▶Masoretteksten har «tretti tusen». Bet-Aven: Betel. >Jos 7,2.
Note: Ofra: by nordøst for Betel. Jf. Jos 18,23.
Note: Sebo'im-dalen: kan også oversettes «Hyene-dalen».
Note: 2/3 sjekel: ca. 7,6 g.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.