Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Malaki

1 2 3 4

Forrige kapittelNeste kapittel
2Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere:
          
   
 2 Vil dere ikke høre
          og ikke legge dere dette på hjertet
          så dere ærer mitt navn,
          sier Herren over hærskarene,
          da sender jeg forbannelse mot dere.
          Jeg forbanner deres velsignelse,
          ja, jeg har forbannet den
          fordi den ikke ligger dere på hjertet.
          
   
 3 Se, jeg truer ætten deres!
          Slakteavfall fra festene deres
          kaster jeg i ansiktet på dere,
          og sammen med det skal dere bæres bort.
          
   
 4 Da skal dere kjenne at det er jeg
          som har sendt dere dette budet,
          så min pakt med Levi kan stå ved lag,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 5 Min pakt med ham var liv og fred
          som jeg ga ham.
          Han skulle ha ærefrykt for meg
          og skjelve for mitt navn.
          
   
 6 Sann rettledning var i hans munn,
          det fantes ikke svik på leppene.
          I fred og rettferd vandret han med meg
          og fikk mange til å vende om fra skyld.
          
   
 7 For prestens lepper tar vare på kunnskap,
          rettledning skal en søke fra hans munn.
          For han er sendebud fra Herren over hærskarene.
          
   
 8 Men dere har bøyd av fra veien.
          Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet.
          Dere har brutt Levi-pakten,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Derfor gjør jeg dere ynkelige
          og foraktet av hele folket,
          for dere følger ikke mine veier,
          men gjør forskjell på folk
          når dere gir rettledning.

Blandingsekteskap og skilsmisse
    10 Har vi ikke alle én far,
          har ikke den ene Gud skapt oss?
          Hvorfor er vi da troløse mot hverandre
          og vanhelliger våre fedres pakt?
          
   
11 Juda har handlet troløst,
          avskyelige ting har de gjort
          i Israel og Jerusalem.
          For Juda har vanhelliget
           Herrens helligdom, som han elsker,
          og tatt en fremmed guds datter til ekte.
          
   
12 Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt
          hver mann som gjør slikt
          – hvem det så måtte være –
          og som bærer fram offer
          til Herren over hærskarene.
          
   
13 Og dette er det andre dere gjør:
          Med tårer dekker dere Herrens alter,
          med gråt og sukk
          fordi han ikke lenger vil se på gaven
          eller ta imot offer fra deres hånd med glede.
          
   
14 Dere sier: «Hvorfor?»
          Fordi Herren er vitne i saken
          mellom deg og din ungdoms kvinne,
          som du er utro mot,
          din ektefelle,
          din paktskvinne.
          
   
15 Er det ikke én som har skapt alt?
          Både kropp og ånd er hans.
          Og hva søker denne ene?
          En guddommelig slekt.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne!
          
   
16 Den som får uvilje mot henne og sender henne bort,
          sier Herren, Israels Gud,
          skitner til sine klær med vold,
          sier Herren over hærskarene.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke troløse.

Når Herren kommer
    17 Dere har trettet Herren med deres ord.
          Dere sier: «Hva er det vi har trettet ham med?»
          Med å si at alle som gjør ondt,
          er gode i Herrens øyne,
          ja, at han har glede av dem.
          Eller: «Hvor er rettens Gud?»

   
Mal 2,3 viser til Nah 3,6
Note: Sann rettledning: En av prestens oppgaver var å undervise om Guds vilje. Jf. v. 9.
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»