Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 3
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Troskap mot Herren og hans bud
3Min sønn, glem ikke min rettledning,
          ta vare på mine bud i hjertet!
          
   
 2 For de gir deg mange år og et langt liv
          og overflod av fred.
          
   
 3 Gi aldri slipp på godhet og troskap!
          Bind dem om halsen,
          skriv dem på hjertets tavle!
          
   
 4 Da får Gud og mennesker velvilje for deg
          og ser at du er forstandig.
          
   
 5 Stol på Herren av hele ditt hjerte,
          støtt deg ikke til din egen innsikt!
          
   
 6 Tenk på ham hvor du enn ferdes,
          så gjør han stiene dine jevne.
          
   
 7 Vær ikke vis i egne øyne,
          frykt Herren og vend deg bort fra det onde!
          
   
 8 Det blir til helse for kroppen,
          en styrkedrikk for marg og bein.
          
   
 9 Gi Herren ære med det du eier,
          med førstegrøden av hele din avling.
          
   
10 Da skal din matbod fylles opp,
          pressekummene renner over av ny vin.
          
   
11 Min sønn, forakt ikke Herrens formaning,
          mist ikke motet når han refser.
          
   
12 For den Herren elsker, refser han,
          slik en far gjør med en sønn han har kjær.

Visdommen er et livets tre
    13 Salig er den som finner Visdommen
          og vinner forstand!
          
   
14 For mer er hun verdt enn sølv,
          hun gir bedre vinning enn gull.
          
   
15 Hun er mer verdifull enn perler,
          av alle dine skatter er ingen som henne.
          
   
16 Langt liv holder hun i sin høyre hånd,
          i sin venstre rikdom og ære.
          
   
17 På veiene hennes er det herlig å vandre,
          alle hennes stier fører til fred.
          
   
18 Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne,
          lykkelige er de som støtter seg til henne.
          
   
19 Med visdom grunnla Herren jorden,
          han grunnfestet himmelen med forstand.
          
   
20 Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet,
          og skyene lar duggen dryppe.
          
   
21 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke,
          slipp dem ikke av syne!
          
   
22 De skal være til liv for deg,
          et vakkert kjede om din hals.
          
   
23 Da kan du vandre trygt på din vei,
          du skal ikke støte foten mot noe.
          
   
24 Du er ikke redd når du går til ro,
          og når du har lagt deg, sover du godt.
          
   
25 Du blir ikke redd for uventet fare
          når ødeleggelsen kommer for de urettferdige.
          
   
26 For Herren skal være ved din side,
          han skal vokte foten din for snaren.

Den gode nabo
    27 Når det står i din makt å gjøre det gode,
          skal du ikke holde det tilbake
          fra den som har rett på det.
          
   
28 Om du har noe, si ikke da til din neste:
          «Kom tilbake i morgen, så skal du få!»
          
   
29 Legg ikke onde planer mot din neste,
          som tror det er trygt å være naboen din.
          
   
30 Trett ikke med noen uten grunn
          når han ikke har gjort deg noe ondt.
          
   
31 Misunn ikke en voldsmann!
          Hans veier må du aldri velge.
          
   
32 For Herren avskyr den som er falsk,
          men taler fortrolig med de rettskafne.
          
   
33 Herren forbanner de urettferdiges hus,
          men velsigner de rettferdiges bolig.
          
   
34 Spottere svarer han med spott,
          men de ydmyke gir han nåde.
          
   
35 De vise arver ære,
          men dårer må bære sin skam.
Ordsp 3,3 viser til 5 Mos 6,6-9, 5 Mos 11,18, Ordsp 6,21, Ordsp 7,3
Note : Bind dem om halsen: som et verdifullt smykke.
Ordsp 3,13 viser til Sal 1,1
Note : Visdommen: >1,20.
Note : Et livets tre: Jf. 1 Mos 2,9; 3,22.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»