Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel skal bli til skamme
10Israel var en frodig vinstokk
          som bar mye frukt.
          Jo mer frukt,
          desto flere altere.
          Jo bedre land,
          desto bedre steinstøtter.
          
   
 2 Sleipt er hjertet deres,
          nå må de ta på seg skylden.
          Han skal bryte ned deres altere
          og ødelegge steinstøttene.
          
   
 3 Nå må de si:
          «Vi har ingen konge,
          for vi har ikke fryktet Herren.
          Og kongen, hva kan han gjøre for oss?»
          
   
 4 De har talt tomme ord,
          sverget falskt og inngått pakter.
          Retten blomstrer
          som giftplanter i plogfurene.
          
   
 5 De som bor i Samaria,
          er redde for kalven i Bet-Aven.
          Folket sørger over den,
          og avgudsprestene klager,
          for kalvens herlighet er bortført.
          
   
 6 Også den skal føres til Assur
          som gave til storkongen.
          Skam skal Efraim få,
          Israel skal bli til skamme
          på grunn av planene sine.
          
   
 7 Samaria skal gå til grunne,
          kongen skal bli som en kvist på vannet.
          
   
 8 Avens offerhauger skal utslettes,
          Israels synd.
          Torn og tistel skal vokse
          opp over altrene deres.
          De skal si til fjellene: Skjul oss!
          og til haugene: Fall over oss!
          
   
 9 Fra Gibeas dager har du syndet, Israel.
          Der er de blitt stående.
          Skulle ikke krigen nå dem i Gibea?
          Over ugjerningsmennene
          
   
10 vil jeg komme for å tukte dem.
          Folkeslag skal samle seg mot dem
          når de blir tuktet for sin dobbelte skyld.
          
   
11 Efraim var en temmet kvige
          som gjerne ville treske,
          og jeg sparte den vakre nakken hennes.
          Nå vil jeg spenne Efraim for,
          Juda skal pløye og Jakob harve.
          
   
12 Så med rettferd,
          høst med kjærlighet,
          bryt dere nybrott!
          For nå er det tid for å søke Herren,
          inntil han kommer
          og lar rettferd regne over dere.
          
   
13 Dere har pløyd ned urett
          og høstet ondskap
          og spist frukten av løgn.
          For du stolte på din egen vei
          og på alle dine krigere.
          
   
14 Derfor skal krigslarm reise seg i folket ditt,
          og alle borgene dine skal ødelegges,
          slik Sjalman ødela Bet-Arbel
          på stridens dag, da mor og barn ble knust.
          
   
15 Slik vil jeg gjøre med dere i Betel
          fordi ondskapen deres er stor.
          Når dagen gryr,
          er det ute med Israels konge.
Hos 10,1 viser til 5 Mos 6,10ff, Hos 3,4, Hos 8,11+
Note: altere … steinstøtter: på offerstedene i Kanaan, der det foregikk urett gudsdyrkelse.
Hos 10,5 viser til Hos 8,5, Hos 10,8
Note: kalven i Bet-Aven: oksebildet som kong Jeroboam 1. hadde stilt opp i Betel. Jf. 1 Kong 12,28f. >Jos 7,2.
Note: Gibeas dager: >9,9.
Hos 10,14 viser til Jes 13,16, Hos 14,1, Nah 3,10
Note: Sjalman: Det er usikkert hvem det siktes til. Bet-Arbel: by i Østjordanlandet, siden kalt Arbela.
Forrige kapittelNeste kapittel

05. august 2021

Dagens Bibelord

Jesaja 64,7–65,2

Les i nettbibelen

7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! ... Vis hele teksten

7Men no, Herre, er du vår far! Vi er leira, du han som formar oss, alle er vi verk av di hand. 8Herre, ver ikkje harm, hugs ikkje vår skuld for alltid! Sjå no hit, alle er vi ditt folk! 9Dine heilage byar har vorte til ørken, Sion har vorte ein ørken og Jerusalem ei øydemark. 10Vårt heilage og herlege tempel, der fedrane våre lova deg, har elden svidd av. Alt vi var glade i, er lagt i ruinar. 11Kan du tola dette, Herre, teia og audmjuka oss så djupt? 1Eg hadde svar til dei som ikkje spurde, eg var å finna for dei som ikkje søkte meg. Eg sa: «Her er eg! Her er eg!» til eit folkeslag som ikkje kalla på mitt namn. 2Heile dagen rekte eg hendene ut til eit trassig folk som gjekk fram etter eigne tankar på vegar som ikkje var gode.