Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Sefanja
Kapittel 11 2 3
| Neste kapittel |
|
1Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.
Dommen over Jerusalem 2 Jeg river bort, alt river jeg bort fra jorden, sier Herren. 3 Jeg river bort mennesker og dyr, fuglene under himmelen, fiskene i havet, jeg lar de urettferdige snuble. Jeg utrydder menneskene fra jorden, sier Herren. 4 Jeg løfter hånden mot Juda, mot alle som bor i Jerusalem. Jeg utrydder fra dette stedet den siste rest av Baal, og avgudsprestenes navn sammen med prestene. 5 Jeg utrydder dem som tilber himmelhæren på takene, dem som tilber og sverger ved Herren og samtidig sverger ved Milkom, 6 og dem som vender Herren ryggen, som ikke søker Herren og ikke spør ham til råds. 7 Vær stille for Herren Gud, for Herrens dag er nær! Herren har gjort i stand et slaktoffer, han har helliget dem han har innbudt. 8 På dagen for Herrens slaktoffer skal jeg straffe fyrster og kongssønner og alle som kler seg i fremmed drakt. 9 Jeg skal straffe alle som springer over dørterskelen den dagen, de som fyller sin Herres hus med vold og svik. 10 Den dagen, sier Herren, skal det høres skrik fra Fiskeporten, jammer fra Nybyen og et høyt klagerop fra høydene. 11 Hyl, dere som bor i Nedrebyen, for hele kremmerfolket er tilintetgjort, utryddet er alle som veide opp sølv. 12 På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys og straffe mennene der, de som sitter sløve i sin vinrus og sier i sitt hjerte: « Herren gjør verken godt eller ondt.» 13 Det de eier, skal plyndres, husene bli ødelagt. Bygger de hus, får de ikke bo i dem, planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen. Herrens dag er nær 14 Nær er Herrens store dag; den er nær og kommer med hast! Hør, bitter er Herrens dag, da roper krigeren høyt. 15 En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med tilintetgjørelse og herjing, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde, 16 en dag med hornlåt og hærskrik mot festningsbyer, mot høye borgtårn. 17 Da vil jeg sende trengsel så folk går som i blinde, for de har syndet mot Herren. Blodet deres skal tømmes ut som slam og innvollene deres som møkk. 18 Sølv og gull kan ikke berge dem på Herrens vredesdag. Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden. For han utrydder, ja, han gjør brått ende på alle som bor på jorden. Sef 1,1 viser til 2 Kong 22,1f, Jer 1,1f Sef 1,4 viser til 2 Kong 23,4f Sef 1,5 viser til 5 Mos 4,19, 2 Kong 21,3, Jer 8,2, Jer 19,13 Note : himmelhæren: =himmelske vesener. Milkom: Ammons hovedgud. Sef 1,10 viser til 2 Kong 22,14 Note : Fiskeporten: i Jerusalem, antakelig mot nord, der man ventet at fienden skulle komme. Jf. Neh 3,3. Note : Nedrebyen: hebr. Maktesj, ukjent bydel. Sef 1,13 viser til 5 Mos 28,30f, Am 5,11, Mi 6,15 Sef 1,15 viser til Jer 30,7, Joel 2,2-10f, Am 5,18ff Sef 1,18 viser til Job 20,20, Ordsp 11,4, Esek 7,2ff |
| Neste kapittel |
11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. ... Vis hele teksten
11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. 13For han er leigekar og har ikkje omsorg for sauene. 14Eg er den gode gjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Eg set livet til for sauene. 16Eg har òg andre sauer, som ikkje høyrer til denne flokken. Dei òg må eg leia; dei skal høyra mi røyst, og det skal bli éin flokk og éin gjetar. 17Far elskar meg fordi eg set livet til så eg kan ta det tilbake. 18Ingen tek livet mitt, eg gjev det frivillig. Eg har makt til å gje det, og eg har makt til å ta det tilbake. Denne oppgåva fekk eg av Far min.» 19No vart det på nytt usemje mellom jødane på grunn av det han hadde sagt. 20Mange av dei sa: «Han har ei vond ånd i seg, han er frå vitet. Kvifor høyrer de på han?» 21Andre sa: «Slik talar ikkje ein som har ei vond ånd i seg. Ei vond ånd kan vel ikkje opna auga på blinde?»