Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens tempelberg
2Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem:
          
   
 2 I de siste dager skal det skje
          at Herrens tempelberg skal stå urokkelig
          som det høyeste av fjellene
          og rage over høydene.
          Dit skal alle folkeslag strømme.
          
   
 3 Mange folk skal dra av sted og si:
          «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
          til Jakobs Guds hus,
          så han kan lære oss sine veier
          og vi kan ferdes på hans stier.
          For lov skal gå ut fra Sion,
           Herrens ord fra Jerusalem.»
          
   
 4 Han skal dømme mellom folkeslag
          og skifte rett for mange folk.
          De skal smi sverdene om til plogskjær
          og spydene til vingårdskniver.
          Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
          ikke lenger læres opp til krig.
          
   
 5 Kom, Jakobs hus,
          la oss vandre i Herrens lys!

Herrens dag
     6 Du har forkastet folket ditt, Jakobs hus.
          For der er det fullt av spådommer
          og av tegntydere, som hos filisterne,
          overalt er det fremmede.
          
   
 7 Landet er fullt av sølv og gull,
          overalt er det skattkamre.
          Landet er fullt av hester,
          overalt er det vogner.
          
   
 8 Landet er fullt av avguder,
          folk tilber noe de selv har laget
          med sine egne hender og fingre.
          
   
 9 Mennesket er bøyd,
          hver mann er fornedret.
          Tilgi dem ikke!
          
   
10 Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde!
          
   
11 Den stolte må slå øynene ned,
          menns hovmod skal bøyes.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
12 For det kommer en dag fra Herren over hærskarene
          da alt som er hovmodig og høyt,
          alt som kneiser,
          skal fornedres,
          
   
13 alle sedertrær på Libanon,
          så høye og kneisende de er,
          alle eiker i Basan,
          
   
14 alle høye fjell,
          alle kneisende høyder,
          
   
15 alle opphøyde tårn,
          alle festningsmurer,
          
   
16 alle Tarsis-skip
          og alle herlige skuter.
          
   
17 Menneskets stolthet skal bøyes
          og menns hovmod fornedres.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
18 Med avgudene er det slutt for alltid.
          
   
19 Da skal folk gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
20 Den dagen skal menneskene kaste fra seg
          til moldvarp og flaggermus
          avgudene av sølv og gull
          som de har laget seg og tilber.
          
   
21 De skal gjemme seg i fjellhuler og bergkløfter
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
22 Hold opp med å stole på mennesket,
          som bare har pust i nesen.
          Hva er vel mennesket å regne for?
Note : Tarsis-skip: store, havgående skip.
Jes 2,19 viser til Åp 6,15f
Forrige kapittelNeste kapittel

02. mars 2021

Dagens Bibelord

Johannes 10,11–21

Les i nettbibelen

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. ... Vis hele teksten

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. 13For han er leigekar og har ikkje omsorg for sauene. 14Eg er den gode gjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Eg set livet til for sauene. 16Eg har òg andre sauer, som ikkje høyrer til denne flokken. Dei òg må eg leia; dei skal høyra mi røyst, og det skal bli éin flokk og éin gjetar. 17Far elskar meg fordi eg set livet til så eg kan ta det tilbake. 18Ingen tek livet mitt, eg gjev det frivillig. Eg har makt til å gje det, og eg har makt til å ta det tilbake. Denne oppgåva fekk eg av Far min.» 19No vart det på nytt usemje mellom jødane på grunn av det han hadde sagt. 20Mange av dei sa: «Han har ei vond ånd i seg, han er frå vitet. Kvifor høyrer de på han?» 21Andre sa: «Slik talar ikkje ein som har ei vond ånd i seg. Ei vond ånd kan vel ikkje opna auga på blinde?»