Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 29
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalems trengsel
29Ve Ariel, Ariel,
          byen som David beleiret!
          Legg år til år,
          la høytider komme og gå!
          
   
 2 Jeg gjør det trangt for Ariel,
          det skal bli sorg og sut,
          da skal byen bli et Ariel for meg.
          
   
 3 Jeg skal beleire deg som David,
          omringe deg med voller
          og reise skanser imot deg.
          
   
 4 Da blir du bøyd
          og må tale fra jorden,
          nede fra støvet kommer ditt ord,
          som gjenferd fra jorden er din stemme,
          fra støvet hvisker du ditt ord.
          
   
 5 De mange frekke skal bli som fint støv,
          de mange voldsmenn som fykende agner.
          Plutselig, på et øyeblikk
          
   
 6 kommer straffen fra Herren over hærskarene,
          med torden og jordskjelv og tunge drønn,
          med vindkast og storm og fortærende ild.
          
   
 7 Som en drøm, et syn om natten,
          skal de mange folkeslagene være
          som kjemper mot Ariel,
          alle som kjemper mot byen og borgen
          og gjør det trangt for den.
          
   
 8 Det blir som når den sultne drømmer,
          og se, der er mat!
          og han våkner og er like sulten,
          som når den tørste drømmer,
          og se, der er drikke!
          og han våkner utslitt og tørst.
          Slik skal det gå med de mange folkeslagene
          som kjemper mot Sion-fjellet.

Folket er forblindet
     9 Forvirr dere selv og vær forvirret,
          kleb øynene igjen og vær blinde!
          Vær fulle, men ikke av vin,
          sjangle, men ikke av sterk drikk!
          
   
10 For Herren har øst over dere
          en ånd som gir dyp søvn.
          Han har lukket øynene deres – profetene,
          og dekket til hodene deres – seerne.
        
11 For dere har hvert syn blitt som ord i en forseglet bok. Om en gir den til en som forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke, den er forseglet.» 12 Om en gir boken til en som ikke forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg forstår ikke skrift.»
          
   
13 Herren sa: Dette folket
          kommer nær meg med munnen
          og ærer meg med leppene,
          men hjertet er langt borte fra meg,
          og den frykt de har for meg,
          er et tillært menneskebud.
          
   
14 Derfor vil jeg fortsette å forundre dette folket
          på underlig og underfullt vis.
          Da skal visdommen til deres vise forgå,
          og klokskapen til deres kloke skal skjule seg.

Pottemakeren og leiren
    15 Ve dem som søker ned i dypet,
          bort fra Herren, for å skjule sin plan!
          I mørket skjer gjerningene deres.
          De sier: «Hvem ser oss? Hvem vet om oss?»
          
   
16 Dere snur det opp ned!
          Skal ikke pottemakeren
          settes høyere enn leiren?
          Kan verket si om håndverkeren:
          «Han har ikke laget meg»,
          og karet om pottemakeren:
          «Han forstår ingenting»?

Guds navn skal helliges
    17 Om bare en liten stund
          skal Libanon bli en frukthage,
          og en frukthage skal regnes som skog.
          
   
18 Den dagen skal de døve høre skrevne ord,
          og selv i skumring og mørke skal blindes øyne se.
          
   
19 Igjen skal de hjelpeløse
          glede seg i Herren,
          de fattigste blant mennesker skal juble
          over Israels Hellige.
          
   
20 For det er ute med voldsmannen,
          borte er spotteren,
          utryddet er alle ondskapens voktere,
          
   
21 de som med sitt ord dømte folk skyldige,
          la snarer for den som hevdet retten i byporten,
          og med tomme ord drev rettferdige bort.
          
   
22 Derfor, så sier Herren til Jakobs hus,
          han som fridde Abraham ut:
          Nå skal ikke Jakob bli til skamme,
          nå skal ikke ansiktet hans blekne mer.
          
   
23 For når han og barna hans ser
          det mine hender har gjort blant dem,
          da skal de hellige mitt navn,
          de skal hellige ham som er Jakobs Hellige,
          og skjelve for Israels Gud.
          
   
24 De som går seg vill i ånden,
          skal få innsikt,
          og de som murrer,
          skal få lærdom.
Jes 29,1 viser til Jes 33,7
Note : Ariel: poetisk navn på Jerusalem eller en del av byen. Betydningen er usikker, kanskje «offerildsted», jf. v. 2 og Esek 43,15f. En annen mulig oversettelse er «Guds løve», jf. 4 Mos 23,24; 1 Kong 10,20; 1 Krøn 11,22; Sal 22,14.17.
Jes 29,21 viser til Am 5,10
Note : byporten: var et møtested for rådslagninger og rettsforhandlinger. Jf. Rut 4,1ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. mars 2021

Dagens Bibelord

Johannes 10,11–21

Les i nettbibelen

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. ... Vis hele teksten

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. 13For han er leigekar og har ikkje omsorg for sauene. 14Eg er den gode gjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Eg set livet til for sauene. 16Eg har òg andre sauer, som ikkje høyrer til denne flokken. Dei òg må eg leia; dei skal høyra mi røyst, og det skal bli éin flokk og éin gjetar. 17Far elskar meg fordi eg set livet til så eg kan ta det tilbake. 18Ingen tek livet mitt, eg gjev det frivillig. Eg har makt til å gje det, og eg har makt til å ta det tilbake. Denne oppgåva fekk eg av Far min.» 19No vart det på nytt usemje mellom jødane på grunn av det han hadde sagt. 20Mange av dei sa: «Han har ei vond ånd i seg, han er frå vitet. Kvifor høyrer de på han?» 21Andre sa: «Slik talar ikkje ein som har ei vond ånd i seg. Ei vond ånd kan vel ikkje opna auga på blinde?»