Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 34
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over Edom
34Kom og hør, dere folkeslag,
          lytt, dere folk!
          Jorden og alt som fyller den, skal høre,
          verden og alt som spirer der!
          
   
 2 For Herren er harm på alle folk,
          han er vred på hele deres hær.
          Han har slått dem med bann
          og gitt dem over til slakting.
          
   
 3 De drepte blir slengt til side,
          stank stiger fra likene,
          og blod flyter på fjellene.
          
   
 4 Oppløst blir hele himmelens hær,
          som en bokrull blir himmelen rullet sammen.
          Hele dens hær skal visne
          som løvet på vinstokken visner
          og frukten på fikentreet skrumper inn.
          
   
 5 For mitt sverd
          har drukket seg utørst i himmelen,
          nå farer det ned over Edom
          til dom over folket jeg slår med bann.
          
   
 6 Herren har et sverd
          fullt av blod,
          det drypper av fett,
          av blod fra lam og bukker,
          av nyrefett fra værer.
          Det er offerslakting for Herren i Bosra,
          stor nedslakting i Edom.
          
   
 7 Sammen med dem skal villokser falle,
          unge stuter og sterke okser.
          Jorden skal drikke seg utørst av blod
          og støvet gjødsles med fett.
          
   
 8 Det er hevnens dag for Herren,
          gjengjeldelsens år i striden om Sion.
          
   
 9 Elvene skal bli til bek
          og støvet til svovel,
          landet blir til brennende bek.
          
   
10 Verken dag eller natt skal det slukne,
          evig skal røyken stige.
          Fra slekt til slekt skal det ligge øde,
          evig og aldri skal noen krysse det.
          
   
11 Pelikan og hegre skal ta det i eie,
          ugle og ravn skal bo i det.
          Målesnor og lodd skal strekkes over det,
          landet skal bli øde og tomt.
          
   
12 Det finnes ikke stormenn der
          som kan utrope en konge,
          det er ute med alle ledere.
          
   
13 I slottene vokser det tornekratt,
          nesler og tistler i borgene.
          Landet blir boplass for sjakaler,
          tilholdssted for strutser.
          
   
14 Hyener og ørkendyr møtes,
          bukker kaller på hverandre.
          Også Lilit slår seg til ro der
          og finner seg et hvilested.
          
   
15 Små ugler bygger rede
          og legger sine egg der,
          ruger og klekker dem ut i skyggen.
          Falkene samles der med hverandre.
          
   
16 Se etter i Herrens bok og les!
          Ikke én av disse skal mangle,
          ingen skal lete etter de andre.
          For Herrens munn har påbudt det,
          det er hans Ånd som samler dem,
          
   
17 og det er han som har kastet lodd for dem.
          Med målesnor i hånden
          deler han landet mellom dem.
          De skal ta det i eie til evig tid
          og bo i det fra slekt til slekt.
Note : slått dem med bann: =bann.
Jes 34,4 viser til Matt 24,29, Åp 6,14
Note : himmelens hær: =himmelske vesener.
Jes 34,6 viser til Jes 63,1ff
Note : Bosra: hovedstaden i Edom.
Jes 34,14 viser til Jes 13,21, Matt 12,43, Åp 18,2
Note : bukker: >13,21. Lilit: navn på en kvinnelig ond ånd.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. mars 2021

Dagens Bibelord

Johannes 10,11–21

Les i nettbibelen

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. ... Vis hele teksten

11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. 13For han er leigekar og har ikkje omsorg for sauene. 14Eg er den gode gjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Eg set livet til for sauene. 16Eg har òg andre sauer, som ikkje høyrer til denne flokken. Dei òg må eg leia; dei skal høyra mi røyst, og det skal bli éin flokk og éin gjetar. 17Far elskar meg fordi eg set livet til så eg kan ta det tilbake. 18Ingen tek livet mitt, eg gjev det frivillig. Eg har makt til å gje det, og eg har makt til å ta det tilbake. Denne oppgåva fekk eg av Far min.» 19No vart det på nytt usemje mellom jødane på grunn av det han hadde sagt. 20Mange av dei sa: «Han har ei vond ånd i seg, han er frå vitet. Kvifor høyrer de på han?» 21Andre sa: «Slik talar ikkje ein som har ei vond ånd i seg. Ei vond ånd kan vel ikkje opna auga på blinde?»