Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Kongens rikdom og storhet
2Jeg sa i mitt hjerte:
          Gå nå og prøv gleden
          og nyt det som er godt!
          Men også dette var forgjengelig.
          
   
 2 Om latteren sa jeg: Den er en narr,
          og om gleden: Hva tjener den til?
          
   
 3 Jeg bestemte meg for å la kroppen nyte vin,
          mens hjertet ledet meg ved visdom.
          Jeg ville prøve dårskapen,
          helt til jeg forsto hva som er godt for menneskene
          den korte tiden de lever under himmelen.
          
   
 4 Så satte jeg store ting i verk:
          Jeg bygde hus og plantet vinmarker,
          
   
 5 jeg anla hager og parker
          og plantet alle slags frukttrær i dem.
          
   
 6 Jeg bygde dammer for å vanne
          lunder med frodige trær.
          
   
 7 Jeg kjøpte meg slaver og slavekvinner,
          jeg hadde slaver som var født i mitt hus.
          Jeg skaffet meg mer storfe og småfe
          enn noen hadde hatt
          før meg i Jerusalem.
          
   
 8 Jeg samlet meg sølv og gull,
          og kongelige skatter fra andre riker.
          Jeg holdt meg med sangere og sangerinner
          og det som er mennenes lyst,
          kvinner og atter kvinner.
          
   
 9 Jeg ble stor i makt og rikdom,
          ja, større enn noen som har levd i Jerusalem før meg.
          Men visdommen beholdt jeg.
          
   
10 Jeg sa ikke nei til noe av det mine øyne begjærte;
          jeg nektet meg ingen glede.
          Ja, hjertet gledet seg over alt mitt arbeid;
          det var lønnen for mitt strev.
          
   
11 Så vendte jeg blikket
          mot alt mine hender hadde gjort,
          alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid.
          Og se, alt var like forgjeves som å gjete vinden.
          Det er ingenting å vinne under solen.
          
   
12 Jeg vendte blikket mot visdom,
          mot uforstand og dårskap.
          Hva kan den gjøre som kommer etter kongen?
          Ikke annet enn det som er gjort før ham.
          
   
13 Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,
          slik lyset er bedre enn mørket.
          
   
14 Den vise har øyne i hodet,
          mens dåren går omkring i mørke.
          Men jeg skjønte også
          at slik det går den ene,
          slik går det dem begge.
          
   
15 Og jeg sa i mitt hjerte:
          Slik det går dåren, skal det også gå meg.
          Så hva skal all min visdom tjene til?
          Og jeg svarte i mitt hjerte:
          Også dette er forgjengelig.
          
   
16 For minnet om den vise
          lever ikke lenger enn minnet om dåren.
          I dagene som kommer,
          er alt for lengst blitt glemt.
          Ja, den vise må dø, han slik som dåren.
          
   
17 Da hatet jeg livet,
          for alt som skjer under solen, plaget meg.
          Alt er like forgjeves som å gjete vinden.
          
   
18 Jeg hatet alt jeg hadde strevd
          og arbeidet med under solen.
          Alt må jeg overlate
          til den som kommer etter meg.
          
   
19 Hvem vet om det blir en vis eller en dåre
          som skal herske over det jeg har vunnet
          med mitt arbeid og min visdom under solen?
          Også dette er forgjeves.
          
   
20 Da ble jeg grepet av fortvilelse i mitt hjerte
          over alt jeg har arbeidet
          og strevd med under solen.
          
   
21 For en mann kan vinne mye
          med visdom, kunnskap og dyktighet,
          men må likevel gi det i arv til en annen
          som ikke har hatt noe strev med det.
          Også dette er forgjeves; en ulykke er det.
          
   
22 Hva har mennesket igjen
          for alt sitt arbeid, alt hjertet jager etter,
          for alt det strever med under solen?
          
   
23 Alle menneskets dager er fulle av smerte,
          og alt det driver med, bringer sorg.
          Ikke engang om natten
          faller hjertet til ro.
          Også dette er forgjeves.

Alt er en gave fra Gud
    24 Ingen ting er bedre for et menneske
          enn å spise og drikke
          og unne seg gode dager
          midt i alt sitt strev.
          Men jeg fikk se at også dette
          kommer fra Guds hånd;
          
   
25 for hvem kan spise og være glad
          uten at det er gitt av ham?
          
   
26 Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
          til den som er god i hans øyne.
          Men den som synder,
          gir han strevet med å samle og sanke,
          og siden må han gi alt sammen
          til den som er god i Guds øyne.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»