Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Voldsmenns velde er forbi
25Herre, du er min Gud.
          Jeg lovsynger deg og priser ditt navn.
          Du har gjort under
          slik du planla i gammel tid,
          i troskap og trofasthet.
          
   
 2 Byen gjorde du til en steinrøys,
          festningsbyen til en ruin.
          De fremmedes borg er ingen by mer.
          Aldri skal den bygges opp igjen.
          
   
 3 Derfor skal et mektig folk gi deg ære,
          folkeslag i voldsmenns by skal frykte deg.
          
   
 4 Du ble et vern for de svake,
          et vern for de fattige i deres nød,
          et ly mot styrtregn, en skygge mot heten.
          For voldsmenns pust
          er som styrtregn mot muren,
          
   
 5 som hete i et uttørret land.
          Du får de fremmedes larm til å stilne.
          Som en sky gir skygge mot heten,
          blir sangen av voldsmenn dempet.

Herrens festmåltid
     6 På dette fjellet
          skal Herren over hærskarene
          gjøre i stand for alle folk
          et festmåltid med fete retter,
          et festmåltid med gammel vin,
          med fete, margfulle retter
          og gammel, klaret vin.
          
   
 7 På dette fjellet skal han sluke
          sløret som tilslører alle folk,
          dekket som tildekker alle folkeslag.
          
   
 8 Han skal sluke døden for evig.
          Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt.
          Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden.
          For Herren har talt.
          
   
 9 Den dagen skal de si:
          «Se, dette er vår Gud!
          Vi håpet på ham, og han frelste oss.
          Dette er Herren, vi håpet på ham.
          La oss juble og glede oss over hans frelse!»

Moabs undergang
    10 For Herrens hånd skal hvile
          over dette fjellet.
          Men Moab skal han tråkke ned
          slik halm tråkkes ned i gjødselvann.
          
   
11 Der strekker han hendene ut
          lik en svømmer som legger på svøm.
          Men Gud slår hans hovmod ned,
          selv om han kaver med hendene.
          
   
12 Dine høye festningsmurer bryter han ned,
          river dem ned til de ligger på jorden, i støvet.
Note: byen: den gudløse verdensbyen. Jf. 24,10ff.
Jes 25,6 viser til Sal 22,27ff, Matt 22,2ff, Luk 14,16ff, Åp 19,7-9
Note: dette fjellet: Sion.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!