Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Saul vil drepe David
19En gang snakket Saul med sin sønn Jonatan og med alle sine menn om å få David drept. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt meget av David.  2 Derfor fortalte han dette til David og sa: «Min far Saul har til hensikt å drepe deg. Ta deg i vare i morgen tidlig! Finn deg et skjulested og gjem deg der!  3 Så vil jeg gå ut på marken hvor du er, og stå ved siden av min far. Jeg vil snakke med ham om deg, og merker jeg noe, skal jeg si deg det.»  4 Jonatan talte Davids sak hos sin far Saul. Han sa: «Kongen må ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort urett mot deg. Det han har gjort, har snarere vært til stort gagn for deg.  5 Han satte livet på spill og felte filisteren, og Herren lot hele Israel vinne en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å la uskyldig blod flyte og drepe David uten grunn?»  6 Saul hørte på Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke miste livet!»  7 Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt sammen. Jonatan førte David fram for Saul, og David ble hos ham som før.
   
 8 Krigen fortsatte, og David dro ut og kjempet mot filisterne. De led et stort nederlag og flyktet for ham.  9 En dag kom det en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden og David spilte på harpen. 10 Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet. Men David bøyde unna for Saul, og spydet fór i veggen. David flyktet og kom seg unna samme natt. 11 Saul sendte noen menn til Davids hus for å vokte på ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet ham om det og sa: «Kommer du deg ikke i sikkerhet i natt, blir du drept i morgen.» 12 Så firte Mikal David ned fra vinduet, og han flyktet og kom seg bort. 13 Etterpå tok hun terafene og la dem i sengen. Hun la et teppe av geiteragg ved hodet på dem og bredte sengeteppet over. 14 Da Sauls utsendinger kom for å hente David, sa hun: «Han er syk.» 15 Så sendte Saul de samme mennene for å se David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen. Han skal dø.» 16 Men da mennene kom inn, fikk de se terafene i sengen med teppet av geiteragg ved hodet. 17 Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du narret meg slik og hjulpet fienden min til å slippe unna?» Mikal svarte: «Han sa til meg: Hjelp meg å slippe bort, ellers dreper jeg deg.»
   
18 Da David hadde flyktet og var kommet seg unna, dro han til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Nevajot og slo seg til der. 19 Da Saul fikk vite at David var i Nevajot ved Rama, 20 sendte han noen menn dit for å hente ham. Men da de fikk se profetflokken, som var i profetisk henrykkelse, og Samuel, som sto foran dem, kom Guds ånd over Sauls utsendinger, og de ble grepet av profetisk henrykkelse, de også. 21 Saul fikk vite om dette og sendte andre menn. Men det gikk på samme måte med dem. Saul sendte folk av sted for tredje gang, men de kom i profetisk henrykkelse, de også. 22 Til slutt gikk han selv til Rama, og da han kom til den store brønnen i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «I Nevajot ved Rama.» 23 Så gikk han dit, til Nevajot ved Rama. Men Guds ånd kom over ham også, og han gikk i profetisk henrykkelse hele veien til Nevajot ved Rama. 24 Saul rev av seg klærne og sto foran Samuel, grepet av profetisk henrykkelse som de andre, helt til han falt over ende. Og han ble liggende naken hele dagen og hele natten. Derfor sier folk: «Er også Saul blant profetene?»
Note: terafene: hebr. terafim, små gudebilder eller hellige gjenstander i familiens eie. De kunne bl.a. brukes når en ville ta varsler. Jf. 1 Mos 31,19; Dom 18; Esek 21,26.
Note: Nevajot: kan også oversettes «profethus».
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.