Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Neste kapittel

FØRSTE SAMLING (Kap. 1–9) 1
    Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel.
          
   
 2 Til å gi kunnskap om visdom og formaning,
          til å forstå forstandige ord,
          
   
 3 til å ta imot formaning som gir innsikt
          om ærlighet, rettferd og rett,
          
   
 4 til å gi uvitende vett
          og den unge kunnskap og omtanke.
          
   
 5 Den vise skal lytte og øke sin lærdom,
          den kloke lære å bruke sin tanke
          
   
 6 så han forstår ordspråk og bildetale,
          vismenns ord og gåter.
          
   
 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap,
          de dumme forakter formaning og visdom.

Slå ikke følge med syndere
     8 Lytt, min sønn, til din fars formaning,
          forkast ikke rettledning fra din mor!
          
   
 9 For det er en vakker krans om hodet,
          et kjede som pryder halsen din.
          
   
10 Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg,
          
   
11 om de sier: «Bli med oss,
          vi legger oss på lur etter blod,
          vi setter feller for uskyldige uten grunn.
          
   
12 Som dødsriket sluker vi dem levende
          og hele, lik dem som går i graven.
          
   
13 Alle slags kostbarheter skal vi få tak i,
          fylle våre hus med røvet gods.
          
   
14 Våg du lykken din hos oss,
          så skal vi ha felles kasse.»
          
   
15 Slå ikke følge med dem, min sønn,
          sett ikke foten på deres stier!
          
   
16 Foten deres løper lett etter det som er ondt,
          og de er snare til å utøse blod.
          
   
17 For det er nytteløst å spenne ut nettet
          mens fuglene ser det.
          
   
18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod,
          de setter feller for seg selv.
          
   
19 Slik går det med alle som jakter på vinning,
          den tar livet av sin eier.

Visdommen roper på gaten
    20 Visdommen roper høyt på gaten,
          lar stemmen lyde på alle torg.
          
   
21 Hun roper ut midt i larmen,
          tar til orde ved byportene:
          
   
22 Dere uvitende, hvor lenge
          skal dere elske uvitenhet?
          Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott
          og dårene hate kunnskap?
          
   
23 Vend dere hit når jeg taler til rette!
          Da lar jeg min pust strømme ut til dere
          og kunngjør ordene mine for dere.
          
   
24 Jeg ropte, men dere ville ikke høre,
          strakte hånden ut, men ingen lyttet.
          
   
25 Dere kastet alle mine råd til side,
          ville ikke lytte da jeg talte til rette.
          
   
26 Derfor skal jeg le når ulykken rammer,
          og spotte når dere blir slått av redsel,
          
   
27 når redsel kommer som et uvær
          og ulykke som en storm,
          når nød og trengsel kommer over dere.
          
   
28 Da skal de rope, men jeg svarer ikke,
          de skal lete, men ikke finne meg.
          
   
29 For de hatet kunnskap,
          de valgte ikke å frykte Herren,
          
   
30 de ville ikke ha mitt råd,
          viste ingen respekt da jeg talte til rette.
          
   
31 Derfor skal de smake frukten av sin ferd,
          bli mette av sine egne planer.
          
   
32 Den uvitende vender seg bort og mister livet,
          dåren er sorgløs og går til grunne.
          
   
33 Men den som hører på meg, bor trygt,
          i ro uten redsel for noe ondt.
Note: Min sønn: Slik taler visdomslæreren til eleven sin.
Ordsp 1,20 viser til Ordsp 8,1, Ordsp 9,3
Note: Visdommen: I flere avsnitt i kap. 1–9 fremtrer Visdommen som en egen skikkelse, en stemme som taler på Guds vegne. Det hebr. ordet for «visdom» er et hunkjønnsord, og Visdommen skildres som en kvinneskikkelse.
Note: byportene: var også møtesteder for rådslagninger og rettsforhandlinger. Jf. Rut 4,1ff.
Neste kapittel

28. oktober 2021

Dagens Bibelord

2. Korintar 13,5–10

Les i nettbibelen

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. ... Vis hele teksten

5Ransak dykk sjølve om de er i trua. Prøv dykk sjølve! Eller kjenner de ikkje at Jesus Kristus er i dykk? Kan det vera at de ikkje står dykkar prøve? 6Men eg håpar de skal skjøna at vi har stått vår prøve. 7Vi bed til Gud at de ikkje må gjera noko vondt. Ikkje for å visa at vi har stått vår prøve, men for at de skal gjera det som godt er. Så kan det gjerne sjå ut som om vi ikkje står vår prøve. 8For vi maktar ingen ting mot sanninga, berre for sanninga. 9Difor gleder vi oss når vi er veike, berre de er sterke. Og det vi bed om, er at de må nå fram til stadig større mognad. 10Difor skriv eg dette før eg kjem, så eg ikkje skal bli nøydd til å fara strengt fram mot dykk når eg er komen, og bruka den fullmakta Herren har gjeve meg. For den har eg fått for å byggja opp, ikkje for å riva ned.