Samtidig

Fortellingen om hvordan Gud ble menneske og hva det har med oss å gjøre.

Hva skjer med oss i vår egen tid, vi som er troende, søkende, tvilende? Hva er det som oppløser vår egen identitet og ødelegger vår selvfølelse, samtidig som vi aldri har vært mer opptatt av hvem vi er og hvordan vi har det? Er det sikkert at åndelig het er en hjelp til å finne seg selv? Kan den like gjerne være en flukt?