Jubmela jáhtto

Jubmel Abramij javlaj: “Jåhttå!
Vuolge lánndaj, mavva dunji vuosedav!
Dujsta dagáv stuorra álmmugav.
Dujna buorissjivnnjedav ednama gájkka máttojt.”

Imálasj. Ällim ham Abramin máná.
Áhkkás, Saraj, ittjij máhte mánnit.
Vájaj, gå ittjij buvte máttov joarkket.

Valla Abram jegadij Jubmela bágov.
Kanaanaj boadedijn
de Abram vegajnis ednamav miehtáj jådij,
desik ájlis bájkev gávnaj.
Dasi tsieggij Jubmelij álltárav
ja gijtij, gå lej sijáv jasska dåhku doalvvum.

Valla de Saraj moalgedij: “Gåktus dáhpáduvvá?
Gåktus divna mátto dujna buorissjivnnjeduvvi?
Munnu maŋŋela älle iehtjáda, mánádime len,
en nagá iehtjama máttov ga dahkat!”

Abram ittjij buvte vásstedit, de Jubmelis jäskoj:
“Majt munji vattá? Mánádibmen vuolgáv,
de mujsta dievnár gájkav árbbi.”

De Jubmel suvva åjdåmähttsáj gåhtjoj.
Ijá náste jiládallin almen.
“Gehtjasta almmáj!” javlaj Jubmel. “Lågå dajt, jus buvtá!”

Abram gähttjalij, ájnat ittjij buvte,
ilá ållo ledjin.
“Dán lågådihke sjaddá duv máddo”,
jáhtij Jubmel. Abram sunji jáhkij.

Mosesa vuostasj girje lågenannuppát ja lågenanvidát låhkusis

Les historien i Bibelen

1Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. 3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» 4Så dro Abram, slik Herren hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran. 5Og Abram tok med seg sin kone Sarai og sin nevø Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folkene de hadde skaffet seg i Harran. De brøt opp for å dra til landet Kanaan.Da de kom til Kanaan, 6dro Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Den gangen bodde kanaaneerne i landet. 7Herren viste seg for Abram og sa: «Jeg vil gi dette landet til din ætt.» Og der bygde Abram et alter for Herren, som hadde vist seg for ham. 8Derfra flyttet han opp i fjellandet øst for Betel og slo opp teltet mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn. 9Siden brøt Abram opp og dro fra sted til sted mot Negev.

Les i nettbibelen

1Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!» 2Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus.» 3Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene mine skal arve meg.» 4Da kom Herrens ord til ham: «Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg.» 5Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» 6Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.

Les i nettbibelen