Guohpárgermaj

Israela vierrek lej åjdåmiehtsev mannamin
Jubmela sidjij jáhttám ednamij.
Friddja ledjin.

Valla mannulahka lej guhkke, maŋenagi de vájbbagåhtin.
Nälggájin.
Luodjun Mosesij håla:
“Ienni lulujma Egyptan jábmám,
gånnå bierggorujtaj guoran tjåhkkåhijma ja båråjma gallánibmáj!
Dáppen de jámas nälggop!”

Moses råhkålij Jubmelis viehkev,
ja Jubmel gis jáhtij sijáv oatsodit.
Iehkeduvádijn
de vaktellåtte luojttalimsadjáj háledin,
unnes, buojdes vuontseslåtte.

Álmmuk dajt bivdij ja gårdij.
Ja biejve mårijdattijn
de lej luojttalimsadje suollnen.
Suollne gåjkkåm de lej åjdåmiehttse juonen sjuhtjum.

“Mij le dáhta?” gatjádij álmmuk.
“Alme lájbbe”, giehtoj Moses.
Tjoahkkijihtit, man ålov dárbahihpit!”
Sjuhtje lej vielggat ja gårne lágásj,
ja davva bårrin asidis, hálmugis gáhkutjin.
Ettjin dávva dåbdå.
Juohkka ideda oadtjun dárbo biebmov.

Maŋenagi gåjt huoman álmmuk luojoj.
“Gåjkkåp”, javllin Mosesis.
“Manen mijáv Egyptas vuolgadi,
vaj jámas gåjkkåp?”

Moses de Jubmelis viehkev tjuorvudij.
Jubmel gåhtjoj suvva soappev bajedittjat
ja tjaskátjit bávtev, man guoran tjuottjoj.
Moses navti dagáj, ja jågåsj gålgijdij.
Divna gallánibmáj juhkin.

Valla maŋenagi de hájn vil álmmuk vájbaj.
Luojoj Jubmelij ja Mosesij håla:
“Manen mijáv Egyptas lähppe dålvudam
åjdåmähttsáj jámátjit?
Vájbbam lep galla dán nievres biebbmuj.”

De Jubmel sälggagärmmahijt luojttalimsadjáj rájaj.
Gärmmaha gådijda gissjvurin,
båsstin almatjijda, vaj moattes jábmin.

De álmmuk moalggemijt sáŋardij,
ja vájnnodij gärmmaha lulun gájddat.
Ja Moses álmmuga diehti råhkålij.

Jubmel Mosesij hålaj: “Dagá gärmmahav guohpáris!
Guhti gärmmahij båstådallá,
gähttjus guohpárgärmmahav,
vaj de viessus.”

Moses dagáj Jubmela gåhttjoma milta,
dagáj guohpárgärmmahav ja soabbáj dabrijdahtij.
Gå soames båstådaláj,
de gehtjastij guohpárgärmmahij
ja rijbaj ham de.
Dánen gádjusij.

Mosesa nuppát girje lågenangudát ja lågenangiehttjit ja nälját girje guoktalågevuostasj låhkusis

Les historien i Bibelen

1Kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at Israel nærmet seg på veien til Atarim. Han gikk til angrep på Israel og tok noen av dem til fange. 2Da ga Israel dette løftet til Herren: «Hvis du gir dette folket i våre hender, skal vi slå byene deres med bann og utslette dem.» 3Herren hørte Israels bønn og ga kanaaneerne i deres hender. Og de slo kanaaneerne og byene deres med bann og utslettet dem. Derfor ble stedet kalt Horma. 4Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen. For de ville gå utenom Edom-landet. Men på veien ble folket utålmodig 5og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.» 6Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde. 7Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot Herren og mot deg. Be Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket. 8Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.» 9Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.

Les i nettbibelen