Paulus tjállá

Paulus lej Roma giddagisán.
Ussjolij gájkka ristagisájt åbbå väráldin,
gájkka tjoaggulvisájt, majt lej vuododam,
ja gájkka buorre almatjijt, gejt lej iejvvim.
Tjállet luluj sidjij girjev
viehkken ájnas ássjijt mujtátjit.
“Gieres gájka Filippin”, tjálláj.
Valla hähttuj gåjt hájn ussjolasstet.

Akti Filippin de lejga guojmijnis Silasijn
giddagissaj rájadallam.
Sisŋemus fáŋŋgahuodnahin tjåhkkåhijga
juolge tjåskån gitta.
“Allon häso”, javlaj nubbe nubbáj,
ja lávludijga de hievedusájt Jubmelij åbbå ijáv.

De ednam hähkkat doargestij, giddagisáv vábbulahtij,
ajtu divna tjadnasa luojtedahttin.
Uvsa rahpusin, ájnat ittjij aktak fáŋga vuolge.
Tjåhkanin Paulusa ja Silasa birra.

Fáŋŋgavákta gåhttsåj ja ájtsaj giddagisáv rahppot.
Ájtsaj guoktáv sisŋemus huodnahin
ja nuppijt fáŋgajt sunnu lunna.

De Paulusav Silasijn ålgus doalvoj gatjádittjat:
“Majt luluv dahkat dunnu jáhkov oattjotjit?”
“Jáhke Oajvváj Jesusij”, vásstedij Paulus.
Iján fáŋŋgavákta ja suv vehka gástaduvvin.
Biejvvet maŋŋela Paulus Silasijn giddagisás besajga.
Valla nádojga gis vuolggemis,
åvddåla stáda duobbmára ledjin ándagis ádnum
Duobbmára båhtin sunnuv stádas doalvotjit
ja luodjun Paulusa ja Silasa
unugis giehtadallamav,
gå lejga giddagissaj rájadallam
váni riektáássje dagi.

Paulus Roman gehtjastij tjadnasijt.
Fáŋŋgan lej hájn akti.
Mujtádaláj Filippi giddagisáv
ja tjálláj vaden:
“Ráfe lehkus dijájna Filippin!
Ávvudallit agev Oajven!
Allit ga majdik måråsta!”
Ja de Paulus Roma giddagisán hievedusáv lávládij.

Apostelijdágoj lågenangudát ja Paulusa girje filippagijda nälját låhkusis

Les historien i Bibelen

16En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. 17Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.» 18Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen. 19Da herrene hennes forsto at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg til myndighetene på torget. 20De førte dem fram for byens romerske dommere og sa: «Disse mennene lager bråk i byen vår. De er jøder, 21og de forkynner skikker vi ikke har lov til å godta eller følge, vi som er romerske borgere.» 22Folkemengden deltok også i angrepene på dem, og dommerne fikk klærne revet av dem og befalte at de skulle piskes. 23De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt. 24Da han hadde fått denne ordren, kastet han dem i det innerste fangehullet og låste føttene deres fast i blokken. 25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud. 35Da det var blitt dag, sendte dommerne rettsbetjentene av sted med denne ordren: «Løslat mennene!» 36Fangevokteren meldte fra om dette til Paulus og sa: «Dommerne sender beskjed om at dere skal løslates. Kom nå ut og dra bort med fred!» 37Men Paulus svarte: «Uten lov og dom er vi blitt pisket offentlig og kastet i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå skal vi altså sendes bort i all hemmelighet. Nei, takk! De får selv komme og føre oss ut.» 38Rettsbetjentene brakte dette svaret til dommerne, som ble skremt da de fikk vite at de var romerske borgere. 39De kom og ba om unnskyldning, fulgte dem ut av fengselet og ba dem reise fra byen. 40Da de var ute av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de søsknene og satte mot i dem. Så dro de videre.

Les i nettbibelen

4Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. 6Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.

Les i nettbibelen