Buoris!
Maná oalges jali gåro bälláj giehtov gávnatjit, ja de vuolebuj davva lågåtjit ja gulátjit.
Baddjen oalges bielen bieja gielav/girjjegielav
Israel guokten rijkkan sirádij.
Nuortap ládadaláj ja håhkkånij.
Oarjep, gånnå lej Jerusalem, gis guhkebuj rijbaj,
valla vasjulattja davva birástahttin.
Ja de Babylona gånågis Jerusalemav åmastij.
Valla ittjij stádav dåssjida – ittjij dálloj –
ittjij ga álmmugav ruovdijn Babylonaj vuolgada.
Ájnat návti dagáj:
Fáronis nággidij tjáppes ja tjiehpes bárnijt,
gudi lulun Babylona gånågisá goahtáj hiehpat.
Iedne galla tjierrun, gå bárnijt vuolgadin,
valla álmmuk ietján gis sjávot åroj.
Ådjum, gå ettjin vuolge – ettjin dálloj.
Bárnij siegen ledjin Daniel ja suv guojme.
“Allup val goassak iehtjama vajálduhttu.
Allup val goassak Jerusalemav vajálduhttu”, tsabmin.
Amás ednamin buoragit dáv vegav huksin.
Gielav ja jiermmásvuodav oahppin,
bårrin aj gånågisá bievdes.
Ettjin huoman sijdasa bagádusájt vajálduhte.
Råhkålin ja gáhttijin nuoskes biebmos.
Danen de guhtik guojmesa måvtåstuhttin.
Akti gåjt de girjje bådij
Jerusalema profejtas, Jeremias.
Tjálij vuolgaduvvamijda:
“Diedáv, mavva didjij lev ussjolam,
giehttu Oajvve. Buorev, iv ga baháv.
Boahtte ájgev ja dårvov didjij vattáv.
Gå gietjavlågev jage le gållåm, de dijáv ruoptus doalvov.”
Bárne guhtik guojmesa gähttjin ja guorrasin:
“Ep goassak Jerusalemav vajálduhte!”
Daniela vuostasj ja Jeremia guoktalågeavtsát låhkusis
10Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. 11For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
1I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 2Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud. 3Kongen sa til Aspenas, hoffsjefen, at han skulle hente noen israelitter som var av kongeætt eller av fornem familie, 4unge gutter som var uten feil på kroppen og vakre å se til, kyndige i all slags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å gjøre tjeneste i kongens slott. Han skulle lære dem opp i kaldeernes skrifter og språk. 5Kongen bestemte at de hver dag skulle få spise maten og drikke vinen fra kongens bord. I tre år skulle de få opplæring, og deretter skulle de tre inn i kongens tjeneste. 6Blant dem var jødene Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. 7Hoffsjefen ga dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja kalte han Sjadrak, Misjael kalte han Mesjak, og Asarja kalte han Abed-Nego. 8Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han ba hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren. 9Gud lot hoffsjefen få godhet og velvilje for Daniel. 10Men hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og da har dere satt livet mitt i fare hos kongen.» 11Daniel sa da til oppsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: 12«Prøv tjenerne dine i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke! 13Så kan du sammenligne vårt utseende med de unge guttene som spiser av maten fra kongens bord, og behandle tjenerne dine ut fra det du da får se.» 14Han hørte på dem i denne saken og prøvet dem i ti dager. 15Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre og sunnere ut enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord. 16Så lot oppsynsmannen dem slippe denne maten og vinen og ga dem grønnsaker. 17Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. 18Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 19Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 20Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket. 21Daniel ble værende der til kong Kyros' første regjeringsår.